Derfor kan den tradisjonelle julemusikken være ekstra fin å lytte til akkurat i år 

En dame setter på en plate foran juletreet med masse julegaver
Barn og unge vokser opp i en urolig verden, så kanskje gir det mer mening nå enn før at vi gir videre de gode tradisjonene som skaper trygghet og kontinuitet? spør høyskolelektor Mari Skogly. Foto: Unsplash / The Retro Store

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Musikk 

I julehøytiden som vi nå er inne i, er musikk en viktig del av feiringen. Både stemningsskapende musikk som avspilles via høgtalere, og tradisjonelle julesanger som synges og spilles av kor og korps, og vår oppvoksende generasjon i barnehager og skoler. Tradisjon skaper trygghet og tilhørighet, og når vi synger sammen deler vi noe som er vanskelig å sette ord på. Musikktradisjoner er identiteten til et samfunn, noe som viser hvem vi er, vårt fellesskap og vår historie, og noe vi er en del av. 

Julehøytiden er for mange forbundet med både stress og ro. Det er tradisjoner vi ønsker å holde vedlike, familie og venner å ta seg av, hus å stelle, mat som skal lages, og gaver som skal ordnes. Men det er også tid hvor vi reflekterer over året og årene som har gått, og kanskje også tiden som ligger foran oss.  

Mer plass til tradisjoner i en urolig verden? 

Våre barn og unge vokser opp i en urolig verden, så kanskje gir det mer mening nå enn før at vi gir videre de gode tradisjonene som skaper trygghet og kontinuitet? At vi er trygge voksne som er takknemlig for det vi har fått, og at vi tar vare på dette, og gir det videre til neste generasjon. Det er noe evigvarende over tekstlinjer som «Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang». Våre forfedre og -mødre har sunget denne linja siden «Deilig er jorden» ble trykket i norske salmebøker i 1926. Det gir en egen kraft å høre til i tradisjoner som er hundre år gamle. 

Ansattbilde av Mari Skogly
Mari Skogly er høyskolelektor i musikk og underviser på School of Arts, Design and Media ved Kristiania. Skogly er også musiker, komponist og dirigent, med tenorsaxofon som sitt hovedinstrument. e siste årene har hun utforsket organisk saxofon i elektronisk landskap, samt liveprosessering som improvisatorisk og kreativt verktøy.Foto: Kristiania.

Det som er sikkert er at musikk hører til i et samfunn, har gjort det i tusenvis av år. Det eldste instrumentet vi kjenner til er en benfløyte som er om lag 35.000 år gammel. Vi mennesker tyr til musikk for glede og trøst, for samhold og tradisjoner. Musikken er i dag flettet inn i livene våre via både radio, tv, film, sosiale medier, og andre kulturopplevelser, og mange av oss går også på konserter for å oppleve musikken direkte. Musikken bringer oss assosiasjoner, og setter oss i stemning, og julehøytiden ville være merkelig uten musikken som hører til. 

Instrumentalmusikkens kraft 

Den instrumentale musikken kan formidle noe fra sjel til sjel, uten bruk av ord. Den kan formidle noe der ord ikke strekker til, eller formidle slik at ord blir overflødig. Dette er noe av det som fasinerer meg mest med musikkens kraft. 

Det gir en egen kraft å høre til i tradisjoner som er hundre år gamle. 

Vi lytter på ulike måter. Tekstbasert musikk er dominerende, i alle fall i den populærmusikalske verden, og i visetradisjon. Noen forholder seg først og fremst til det tekstlige i en låt, og historien som formidles gjennom språket. Musikken formes rundt temaet i teksten, og underbygger det som skal formidles. 

Andre lyttere hører ikke like mye på teksten, men  melodiske, harmoniske og rytmiske strukturer som ligger under. Hvordan man lytter og benytter seg av musikk er individuelt, og ingenting er feil. Noe instrumentalmusikk krever kanskje litt mer av lytteren, som konsentrasjon og åpenhet. Annen bakgrunnsmusikk er lettere tilgjengelig. En fet gitarsolo i et rockeband er eksempel på instrumentale musikalske partier som er lett å forholde seg til. Man lar seg rive med av kule riff, god energi og en bra oppbygning mot et klimaks. 

Og kanskje er det nettopp i musikken, ordløs eller sunget sammen, at vi finner den roen vi ellers leter etter i julehøytiden – som en påminnelse om fellesskap, kontinuitet og menneskelig nærhet i en verden som oppleves urolig. 

TEKST: Mari Skogly, høyskolelektor, School og Arts Design and Media, Kristiania.

Denne teksten ble også publisert på forskning.no den 18. desember 2025 under tittelen "Derfor kan den tradisjonelle julemusikken være ekstra fin å lytte til akkurat i år".

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Slik kan studentene lære å eie sin egen kompetanse
    Kunnskap Kristiania

    Slik kan studentene lære å eie sin egen kompetanse

    Fra usikker til selvsikker student.
    Les mer
  • Da verden trengte det som mest sviktet WHO. Hvorfor?
    Kunnskap Kristiania

    Da verden trengte det som mest sviktet WHO. Hvorfor?

    Politikk, penger og manglende tillit forvandlet pandemihåndteringen til et globalt spill om hvem som hadde skylda.
    Les mer
  • Tre problemer med søvnmangel og tre gode tiltak  
    Kunnskap Kristiania

    Tre problemer med søvnmangel og tre gode tiltak  

    Søvnmangel er ikke bærekraftig – verken for hjernen, relasjonene eller livet vi prøver å mestre.
    Les mer
  • Er du en autentisk leder eller bare impulsiv?
    Kunnskap Kristiania

    Er du en autentisk leder eller bare impulsiv?

    Forskjellen ligger i kilden handlingen springer ut fra.
    Les mer

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér