Det kan være mange fordeler med at sykehuset flytter hjem til deg
-
Sist oppdatert
5. desember 2025
-
Kategori
Dette er én av dem.
KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Helse og klima
Kort oppsummert:
- Førsteamanuensis ved Kristiania, Miroslava Tokovska, og stipendiat Omnia Khalil ved NTNU mener helsesektoren, inkludert sykehus, reiser, medisinsk utstyr og digitale systemer, står for et overraskende stort klimaavtrykk.
- Norge svarer på utfordringen med et nytt veikat som satser på digitalisering, videokonsultasjoner, energieffektive bygg og sirkulærøkonomi for å redusere utslipp.
- Tokovska og Khalil mener målet må være et helsevesen som både ivaretar pasientene og planeten, der smartere teknologi og grønnere drift blir en nødvendig del av fremtidens behandling.
(Sammendraget er laget av KI og kvalitetssikret av redaksjonen).
Når vi tenker på klimautslipp, ser vi for oss fabrikker og biler—men helsesektoren står faktisk for en betydelig del av verdens karbonavtrykk. Sykehus er blant de største offentlige institusjonene når det gjelder energiforbruk og karbonutslipp. Men Norge har sett utfordringen - og satser på digitalisering.
Målet er å opprettholde høy kvalitet i pasientbehandlingen, og samtidig være i stand til å gjøre vesetlige kutt i klimagassutslippene fra sektoren.
Hvorfor er sykehus så energikrevende?
Sykehus må ha lyset på døgnet rundt, opprettholde konstant temperatur i operasjonsstuer, drive avansert medisinsk utstyr, sterilisere instrumenter. I tillegg produserer de massive mengder avfall. De er blant de største offentlige institusjonene når det gjelder energiforbruk og karbonutslipp.
Og problemet stopper ikke ved sykehusveggene. Pasienter og helsepersonell reiser til og fra sykehus, ambulanser kjører, og medisiner og utstyr må transporteres. Alt dette bidrar til helsesektorens klimaavtrykk.
Deres digitale teknologi er heller ikke karbonnøytral. Datasentre som lagrer helseopplysninger, krever enorme mengder energi. Produksjon av datamaskiner, nettbrett og medisinsk-teknisk utstyr skaper utslipp. Foreldet utstyr betyr elektronisk avfall — et voksende miljøproblem.
Slik kan vi løse utfordringen
Norge har tatt utfordringen på alvor. Helsedirektoratet la i 2025 frem et veikart for en bærekraftig, lavutslipps- og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste med vekt på digitalisering, redusert reisevirksomhet, energieffektive bygg, og sirkulærøkonomi.
Klimakrisen er den største folkehelseutfordringen i vår tid
Digital helseovervåking hjemme og videokonsultasjoner kan erstatte fysiske møter og begrense pasientreiser. En diabetespasient som trenger jevnlige kontroller, kan bruke teknologi hjemme i stedet for å reise til sykehuset hver uke. Færre bilreiser betyr lavere utslipp. Digitale pasientjournaler eliminerer papir og ineffektive transportsystemer for dokumenter.
Norske sykehus og kommuner har ofte ulike digitale systemer som ikke kommuniserer med hverandre. Brannmurer og ikke-standardiserte dataformater gjør koordinering vanskelig. Derfor må sykehusledere tro på teknologien, slik at ansatte tar den i bruk.
Veien videre: balansert digitalisering
Den digitale infrastrukturen må driftes av fornybar energi, vi trenger bærekraftige innkjøpsrutiner, og ordentlig håndtering av elektronisk avfall.
Målet er et helsevesen som både tar vare på mennesker og planeten. Klimakrisen er den største folkehelseutfordringen i vår tid. Heldigvis begynner helsesektoren å innse sin rolle, både som del av problemet og som del av løsningen.
Referanser:
Helsedirektoratet (2025). Veikart mot en bærekraftig, lavutslipps- og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste.
Nasjonalt senter for e-helseforskning. (2023). Key aspects influencing the scaling of digital remote care: A case from a Norwegian hospital region. NIKT, 2.
OECD. (2025). Decarbonising health care systems across OECD countries. OECD Publishing.
Oksavik, J. D., Vik, E., & Kirchhoff, R. (2024). Digital leadership: Norwegian healthcare managers' attitudes towards using digital tools. Digital Health, 10, 1-11.
Tekst: Miroslava Tokovska, førsteamanuensis, School of Health Sciences, Kristiania og Omnia Khalil, stipendiat, Institutt for maskinteknikk og produksjon, NTNU.
Vi vil gjerne høre fra deg!
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.
Siste nytt fra Kunnskap Kristiania
Kunnskap KristianiaLes merHva er god utdanning?
I Kunnskap Kristianias nye temautgave har vi invitert forskere og undervisere til å reflektere rundt hvordan vi lærer, og hvordan god utdanning formes.
Kunnskap KristianiaLes merBlack Friday: kjøpefest eller klimaskam?
Adventstiden handler ikke bare om lys og forventning. Den handler like mye om handelens egen høytidsdag.
Kunnskap KristianiaLes merKorte utvekslingsopphold gir også mye læring
Studenter blir ettertraktede og motiverte selv etter korte utenlandsopphold hos europeiske partnere.
Kunnskap KristianiaLes merSlik skaper du læring gjennom kroppspråk
I de små møtene, i blikkene og pausene, oppstår en form for magi. Den kan du øve på å skape.
