Det kan være mange fordeler med at sykehuset flytter hjem til deg

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Helse og klima

Når vi tenker på klimautslipp, ser vi for oss fabrikker og biler—men helsesektoren står faktisk for en betydelig del av verdens karbonavtrykk. Sykehus er blant de største offentlige institusjonene når det gjelder energiforbruk og karbonutslipp. Men Norge har sett utfordringen - og satser på digitalisering. 

Målet er å opprettholde høy kvalitet i pasientbehandlingen, og samtidig være i stand til å gjøre vesetlige kutt i klimagassutslippene fra sektoren.

Hvorfor er sykehus så energikrevende? 

Sykehus må ha lyset på døgnet rundt, opprettholde konstant temperatur i operasjonsstuer, drive avansert medisinsk utstyr, sterilisere instrumenter. I tillegg produserer de massive mengder avfall. De er blant de største offentlige institusjonene når det gjelder energiforbruk og karbonutslipp.  

Og problemet stopper ikke ved sykehusveggene. Pasienter og helsepersonell reiser til og fra sykehus, ambulanser kjører, og medisiner og utstyr må transporteres. Alt dette bidrar til helsesektorens klimaavtrykk. 

Deres digitale teknologi er heller ikke karbonnøytral. Datasentre som lagrer helseopplysninger, krever enorme mengder energi. Produksjon av datamaskiner, nettbrett og medisinsk-teknisk utstyr skaper utslipp. Foreldet utstyr betyr elektronisk avfall — et voksende miljøproblem. 

Slik kan vi løse utfordringen 

Norge har tatt utfordringen på alvor. Helsedirektoratet la i 2025 frem et veikart for en bærekraftig, lavutslipps- og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste med vekt på digitalisering, redusert reisevirksomhet, energieffektive bygg, og sirkulærøkonomi.  

Klimakrisen er den største folkehelseutfordringen i vår tid

Digital helseovervåking hjemme og videokonsultasjoner kan erstatte fysiske møter og begrense pasientreiser. En diabetespasient som trenger jevnlige kontroller, kan bruke teknologi hjemme i stedet for å reise til sykehuset hver uke. Færre bilreiser betyr lavere utslipp.  Digitale pasientjournaler eliminerer papir og ineffektive transportsystemer for dokumenter. 

Norske sykehus og kommuner har ofte ulike digitale systemer som ikke kommuniserer med hverandre. Brannmurer og ikke-standardiserte dataformater gjør koordinering vanskelig. Derfor må sykehusledere tro på teknologien, slik at ansatte tar den i bruk. 

Veien videre: balansert digitalisering 

Den digitale infrastrukturen må driftes av fornybar energi, vi trenger bærekraftige innkjøpsrutiner, og ordentlig håndtering av elektronisk avfall. 

Målet er et helsevesen som både tar vare på mennesker og planeten. Klimakrisen er den største folkehelseutfordringen i vår tid. Heldigvis begynner helsesektoren å innse sin rolle, både som del av problemet og som del av løsningen. 

Referanser: 

Helsedirektoratet (2025). Veikart mot en bærekraftig, lavutslipps- og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste. 

Nasjonalt senter for e-helseforskning. (2023). Key aspects influencing the scaling of digital remote care: A case from a Norwegian hospital region. NIKT, 2. 

OECD. (2025). Decarbonising health care systems across OECD countries. OECD Publishing.

Oksavik, J. D., Vik, E., & Kirchhoff, R. (2024). Digital leadership: Norwegian healthcare managers' attitudes towards using digital tools. Digital Health, 10, 1-11. 

Tekst: Miroslava Tokovska, førsteamanuensis, School of Health Sciences, Kristiania og Omnia Khalil, stipendiat, Institutt for maskinteknikk og produksjon, NTNU.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.