I krisetid drukner de gode rådene

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Strategisk kommunikasjon

Når samfunnet rammes av en krise, kan vi håpe at politisk spill erstattes av samhold. I praksis fortsetter konkurransen, og den kan i noen tilfeller øke. Dette gjelder både nasjonale og globale kriser. 

Behovet for tydelig og treffsikker kommunikasjon er det samme enten det handler om håndtering av en pandemi, en finanskrise eller en ny helse- eller økonomisk krise.  

Uværet Amy viste hvor krevende dette kan være i redaksjonelle kanaler. Nyhetsdekningen vekslet raskt mellom skadesteder, stengte veier og nye bilder.

I slike løp må myndighetsråd ha en form som tåler viderefortelling: korte beslutningssetninger i tittelnivå, tydelige sted- og tidsangivelser, fast rytme for neste oppdatering og sitatsikre formuleringer. Slik øker sjansen for at kjernebudskapet blir korrekt gjengitt på tvers av deskene – også når strøm eller elektronisk kommunikasjon er ustabil lokalt. 

Slike hendelser krever budskap som faktisk utløser handling, ikke bare oppmerksomhet. 

Men kriseinformasjon spres ofte mindre effektivt. Resultatet er at offisielle meldinger drukner i innhold som følger nyhetskriterier og presentasjonsgrep i redaksjonelle medier, der dramatikk, konflikt og gjenkjennelighet ofte prioriteres.

Når nøkterne råd konkurrerer med slikt stoff, blir selv korrekt og tidsriktig kriseinformasjon lett oversett. 

Fra informasjonsdeling til strategisk kriseberedskap 

For å styrke myndighetene i møte med neste krise bør myndighetene investere i mer enn informasjonsbasert budskap. Det er behov for systemer for kunnskapsdeling på tvers av land, opplæring i redaksjonelle arbeidsprosesser og kanalrytmer, samt en sterkere integrering av politisk innsikt i kriseteamene. 

Dette kan innebære felles øvelser på tvers av land, der kommunikasjonsenheter simulerer kriser og samarbeider om respons i sanntid.

Offentlige etater bør også ha verktøy for å følge hvordan ulike typer budskap gjengis og sprer seg i redaksjonelle medier, slik at kommunikasjonen kan justeres. 

I en fragmentert offentlighet må krisekommunikasjon forstås som en politisk praksis. Det handler ikke om å nøytralisere politikken. Det handler om å møte den med troverdighet, innsikt og strategisk forståelse. 

Derfor må kommunikasjonsarbeid under kriser handle om mer enn å informere. Kommunikasjon må ikke bare støtte beredskapen. Den må være en del av den. 

Praktiske råd for neste hendelse  

1. Start med handling i første linje: hva, hvor og når, og når neste oppdatering kommer. 
2. Speil budskapet i flere kanaler: Nødvarsel, NRK radio, lettvektside på nett, lokalpresse og relevante plattformer. 
3. Koordiner budskap på tvers av etater i samme tidsvindu for å unngå motstrid. 
4. Mål etterlevelse, ikke bare rekkevidde: trafikk i sperrede områder, meldte brudd, tid fra varsel til lokalt vedtak. 
5. Bruk enkelt språk og oppdater med faste intervaller: mest utsatt område, tidspunkt for ny vurdering. 
6. Avslutt med tydelig klarsignal når faren er over. 

Tekst: Roy Aulie Jacobsen, phd-stipendiat ved School of Communication, Leadership and Marketing, Kristiania.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.