Bak enhver vellykket kunstner står en god leder. Eller?

Teaterscene der en person står med en kopp på et bord og 4 andre står rundt og holder en kopp hver
De kreative næringene utgjør enorme ressurser i mennesker, immaterielle verdier og økonomi. Også innen skapende fag trengs god ledelse for å strukturere kreative prosesser internt og for å forvalte næringen.Foto: Kristiania / Haakon Dueland

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Ledelse i kreative næringer 

Har du tenkt på hva som skal til for å lage en operaforestilling? Selv om vi nok først tenker på menneskene på scenen, er det langt flere mennesker bak. 

Uavhengig av oppgavene de utfører, jobber alle disse menneskene for å skape en så god forestilling som mulig. Det krever god planlegging, og allikevel er det utenkelig at prosessen frem til forestilling – enten det gjelder musikk, film, festivaler eller andre eventer – kommer uten utfordringer underveis.

Derfor må noen lede produksjonen.

Ledelse har derfor vært – og kommer alltid til å være – svært viktig innenfor kreative næringer, også for å dyrke kreativitet.

Ledere som ikke forstår den kunstfaglige selvstendigheten, kan lett bli et forstyrrende element; de kan i verste fall virke demotiverende.

Kreative sjeler er selvstendige og skal ikke ledes – eller?  

Mange vet navnet på ledere i flere norske selskaper. De er karismatiske og bruker sine evner til å skape oppslutning omkring mål og visjoner. Lederen er også den som bærer risikoen som er involvert med å skape resultatene. Derfor er det også lett å dyrke lederhelter når resultatene er gode. Ledelseslitteraturen fremstiller ofte ledere som hovedpersoner.

Men hvor mange kjenner navnet på ledere innen de kreative næringene? Hvem var for eksempel ansvarlig for filmen om Max Manus? Langt flere vet navnet bak hovedrollen. Hva er årsaken?

Christian Winther Farstad
Christian Winther Farstad har en doktorgrad i organisasjonspsykologi og ledelse innen kulturfeltet.Foto: Privat

I forbindelse med både forskning og undervisning innen musikk og teater, møter jeg som regel svært motiverte mennesker. De er lidenskapelige og identifiserer seg tett med jobben sin. De har jobbet hardt og lenge for å komme dit de er, og er ivrige etter å fortsatt få være der. De vet stort sett godt hvordan jobben skal utføres, de har veldig lyst til å gjøre den, og de er villige til å legge ned mye innsats for å lykkes. De er i stor grad selvgående.

Selvstendigheten gjør dem mindre avhengige av de typiske karismatiske transformasjonsledere som er «tett på», slik vi ser i andre bransjer.

Ledere som ikke forstår denne selvstendigheten, kan lett bli et forstyrrende element; de kan i verste fall virke demotiverende.

Dersom medarbeiderne i kreative næringer er mer selvstendige, selvgående og i tillegg soler seg i glansen etterpå, er det kanskje lett å undervurdere nødvendigheten og viktigheten av ledelse?

 

Ledelse innen kunstfagene er «usynlig ledelse»

I sin rene form kan vi si at ledelse handler om å påvirke mennesker på en måte som fremmer deres prestasjoner i en bestemt retning. For eksempel bør ledere være i stand til å motivere, for motiverte medarbeidere presterer som regel bedre enn umotiverte – uavhengig av om de jobber som skuespillere eller revisorer.

Lederens muligheter til og utfordringer ved å motivere kan derimot variere. En leder innenfor kreative næringer utøver fortsatt «bare» ledelse, og som i andre næringer, bør ledere innen kunstfagene også utvikle seg for å lykkes med ledelse innen sitt felt.

Selv om ledere i kreative næringer er like ansvarlig for resultatene som skapes, er det flere strukturer som gjør at lederen ofte opererer mer i bakgrunnen.

Lederen må slippe taket

For mange ledere kan det kanskje høres forlokkende ut at medarbeidere er selvgående. Likevel kan det være skremmende å gi fra seg kontrollen det innebærer. Det er derfor få ledere som tar sjansen på å slippe taket helt.

Innen de kreative næringene er det derimot flere tilfeller hvor lederen ikke har noe valg. Det er for eksempel svært sjelden man ser ledere instruere operasangere på scenen midt under en forestilling.

Lederen er allikevel helt sentral i å legge til rette på alle nivå for at operasangeren kan gå ut og stå alene på scenen når teppet går opp. Regissøren er som regel bare med frem til premieren, for deretter å forlate det hele. Dette går igjen – særlig i de performative bransjene, altså der hvor kunst utøves foran et publikum – og viser hvordan prestasjonene til selvgående medarbeidere er et premiss for resultatene.

En leder forvalter ressurser og står ansvarlig

Som vi skjønner, skapes ikke en god operaforestilling kun av gode operasangere. Regissøren er svært viktig for helheten i forestillingen. For å lykkes, må regissøren ha fagkompetanse, men også lederkompetanse. Det samme gjelder for andre faglige og administrative ledere innen kreative næringer.

Daglig forvaltes det i Norge enorme ressurser i mennesker, immaterielle verdier og økonomi. De kreative næringene utgjør betydelige verdier.  Flere enn noen gang utdanner seg innen kreative fag, nye foretak etableres, og kreativ kompetanse etterspørres i langt større omfang enn tidligere. Og ja, det betyr også at kreativ næring er en av de største økonomiske områdene i Norge. Næringssiden vokser.

Skal utøverne selv beholde kontrollen over ressursene i fremtiden, trenger de ledere til å passe på businessen. Kreativ næring slipper ikke lenger unna med å se på ledelse som "en nyttig sideaktivitet".

Les og se dansevideo:

God lederkompetanse stadig mer prekært

Både offentlige og private bidragsytere stiller stadig strengere krav; utøverne i disse bransjene har samme rettigheter rundt arbeidsforhold som det vi ser ellers i arbeidslivet. Der er krav til kostnadskontroll og overholdelse av regelverk. Med flere produksjoner, oppdrag og tjenester må også kvaliteten i alle ledd av kreative produksjoner opp på nivå med andre leverandører.

Det handler ikke bare om å strukturere kreative prosesser internt, men også om å forvalte næringen politisk, mot både samarbeidspartnere og konkurrenter. Lederen må kunne tenke fremover, forbi den enkelte oppsetning.

Utvikling av lederkompetanse blir et stadig mer kritisk tema.

Innenfor de performative bransjene går de aller fleste musikere, dansere og skuespillere ut i sine karrierer uten et eneste studiepoeng i ledelse. Likevel vet vi at flere av disse kommer til å bekle lederroller i fremtiden.

For de med interesse for faglig ledelse finnes det noen «lederutdanninger», for eksempel innen regi og direksjon. Men ledelse som fag er stort sett fraværende.

En leder må utvikle seg selv for å gjøre andre gode

Det er ganske bred enighet om at evnen til å lede ikke er medfødt. Mange oppdager imidlertid tidlig en interesse for ledelse, og bruker ressurser på å tilegne seg kunnskap og ferdigheter.

Mange bransjer tilbyr studenter ledelse som en del av utdannelsen. Deretter går mange inn i organisasjoner som tidlig fanger dem opp og tilbyr ledertrening og lederutvikling. På denne måten får de med interesse for ledelse muligheten til å utvikle den kompetansen som kreves for å lykkes i fremtidige lederroller.

Skal de kreative næringene styrke ledelseskompetansen, starter det her. Fremtidige ledere må få muligheten til å oppdage hvordan de – gjerne i tillegg til faglig kompetanse – også har evner til å bruke seg selv som ledere. Deretter må de få mulighet til å utvikle disse evnene på en måte som gjør at de i fremtiden kan lede på best mulig måte med sin næring og sine utøvere i fokus.

Tekst: Christian Winther Farstad, høyskolelektor, Institutt for ledelse og organisasjon, Kristiania.

Referanser:

Farstad, Christian Winther (2022). Leaders for art's sake? Potentials and requirements for developing cross-functional leadership in the field of art. BI Norwegian Business School. ISBN 978-82-8247-173-2. 2022(3)

Denne saken er publisert i Scenekunst den 26. mai 2023 under tittelen "Bak enhver vellykket kunstner står en god leder. Eller?", i Ledernytt 4. juni og i Dagens Perspektiv og Samtiden 6. juni 2023 under samme tittel. 

Vi vil gjerne høre fra deg!       

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no. 

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Kroppen, tankene, følelsene og omgivelsene virker sammen
    Kunnskap Kristiania

    Kroppen, tankene, følelsene og omgivelsene virker sammen

    Å lære, å kommunisere, å være menneske i verden kan aldri isoleres til noe rent psykisk eller fysisk.
    Les mer
  • Hvordan blir du en god historieforteller?
    Kunnskap Kristiania

    Hvordan blir du en god historieforteller?

    Forfattere trenger teknikker som plotutvikling, karakterbygging, og stemningssetting for å navigere gjennom skriveprosessen.
    Les mer
  • 3D på film og i spill - slik gjør de det
    Kunnskap Kristiania

    3D på film og i spill - slik gjør de det

    3D-grafikere konstruerer både realistiske og eventyrlige verdener. Her er en smakebit fra Norges første lærebok i 3D-grafikk.
    Les mer
  • Nyttårstalen: - Kongen våger å bruke egen stemme og posisjon
    Kunnskap Kristiania

    Nyttårstalen: - Kongen våger å bruke egen stemme og posisjon

    Kong Harald evner å være en myk balansekunstner med ryggrad, skriver Kjell Terje Ringdal.
    Les mer