Supertreneren bak OL-gullet

Bak Karsten Warholms gullmedalje fra Tokyo-OL står det en trener som hjelper sine utøvere til å tro på seg selv
Bak Karsten Warholms gullmedalje fra Tokyo-OL står det en trener som hjelper sine utøvere til å tro på seg selv.Foto: Tokyos OL-komité.

KRONIKK: Thomas Haugen om treningsvitenskap

Karsten Warholm vant OL gull på 400 m hekk i Tokyo med et løp for evigheten. Hans prestasjon blir nevnt i samme ordelag som lengdehopperen Bob Beamon og sprinteren Usain Bolt av verdenspressen.

Det amerikanske nyhetsselskapet CNN omtaler Warholms verdensrekord på 45.94 sekunder som en av de sterkeste prestasjonene på en friidrettsbane noensinne.

Prestasjonsforbedring i særklasse

Siden Karsten Warholm begynte å trene med Leif Olav Alnes høsten 2015, har Warholm forbedret sin personlige rekord på 400 meter hekk med mer enn fem sekunder.

Dette tilsvarer en relativ prestasjonsforbedring på 10 prosent.

Til sammenligning forbedrer verdens beste sprintere seg 2-3 prosent fra de er 20 til de er 25 år, viser en vitenskapelig studie jeg har gjennomført i samarbeid med et internasjonalt forskerteam.

Karstens Warholms bragd hadde ikke vært mulig uten hans trener Leif Olav Alnes. Alnes startet sin trenerkarriere på midten av 80-tallet da han ble sprinttrener i IK Tjalve samtidig som han studerte på Norges idrettshøgskole.

På den tiden var det en allmenn oppfatning at norske utøvere ikke kunne hevde seg i verdenstoppen på sprintløp i friidrett. Dette ble til og med uttalt av tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl i Olympiatoppen.

Drastisk norsk sprintløft

Da Alnes startet sin trenerkarriere hadde Audun Garshol fortsatt de gjeldende norske rekordene med 10.52 sek. på 100 m og 21.16 sek. på 200 m, satt tidlig på 70-tallet. Fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet ble nivået på norsk sprint forbedret drastisk av Leif Olav sine utøvere.

Det begynte med Einar Sagli, fortsatte med Kennet Kjensli og kulminerte midlertidig med Geir Moens EM medaljer i 1994 og VM gull innendørs i 1995. På midten av 90-tallet var de norske rekordene på 100 og 200 m forbedret til henholdsvis 10.08 og 20.17 sek.

Vinner internasjonal respekt

Parallelt med trenergjerningen avla Leif Olav Alnes avlagt den beste hovedfagseksamen på Idrettshøgskolen noensinne på en biomekanisk analyse av maksimalhastighetsfasen i sprint. Heldigvis for norsk idrett valgte han å bli sprinttrener på heltid framfor en lysende karriere innen akademia.

Leif Olav Alnes opparbeidet seg enorm respekt blant verdensledende utøvere. Michael Johnson titulerte ham «The Coach», og Merlene Ottey spurte om han kunne bli hennes trener. Men Alnes jobbet ufortrødent videre med sine egne, norske utøvere.

Rundt årtusenskiftet ble John Ertzgaard U23 Europamester og VM semifinalist på 200 m. Ezinne Okparaebo vant sølv og bronse på 60 m i EM innendørs i 2009 og 2011, og forbedret den norske rekorden på 100 m fra 11.41 til 11.10 sek. i løpet av sin karriere.

Gjør de beste MYE bedre

Men ingen prestasjoner i norsk målestokk kan naturligvis sammenlignes med det som Karsten Warholm utrettet i Tokyo OL.

Olympiatoppens visjon om å gjøre de beste litt bedre gjelder ikke i Leif Olav Alnes sitt univers: Han gjør de beste utøverne mye bedre. Mens andre trenere drømmer om å få en enkeltstående utøver opp i verdenstoppen, har Leif Olav gjort dette en håndfull ganger, med norske sprintere. 

Leif Olav Alnes’ meritter på friidrettsbanen er et resultat av skyhøy teoretisk kompetanse, 35 års erfaring i bransjen, knallhardt arbeid, og ikke minst unike pedagogiske og mellommenneskelige egenskaper.

Arbeidsdagen til Alnes er bare halvveis unnagjort når Karsten avslutter sine daglige økter på 7-8 timer. Ettermiddagene, kveldene og natta brukes til å analysere dagens trening, planlegge morgendagens økt, og holde seg oppdatert på faget.

Gir utøverne tro på de de holder på med

Hans kanskje viktigste egenskap som trener er å få utøverne til å tro på det de holder på med. Mye av prestasjonen i sprint avgjøres av det som sitter mellom ørene, og ordtaket om at tro kan flytte fjell blir gang på gang bevist av Leif Olav Alnes og hans utøvere.

Mens internasjonal friidrett generelt har opparbeidet seg et tynnslitt rykte gjennom utallige dopingsaker, ikke minst innenfor sprint, har Leif Olav Alnes oppnådd sine resultater på ærlig vis. I sin tale på Leif Olav Alnes’ 50-årslag sa Bjørge Stensbøl at Leif Olavs moralske og etiske standard er av høyeste klasse. Dette har også kommet til syne under årets OL i Tokyo.

Mens mange utøvere løper med et skomerke som beviselig har gitt en mekanisk effekt og dermed prestasjonsframgang, ønsker ikke Karsten Warholm og Leif Olav Alnes å lede an i denne utviklingen, selv om de besitter nødvendig kompetanse. De ønsker i stedet at resultatene på friidrettsbanen skal være produsert av mannen/kvinnen i skoene.

Karsten Warholm har oppnådd enorme resultater selv om han kun er 25 år. Vi krysser fingrene for at han og Leif Olav Alnes klarer å finne nye utfordringer og motivasjon til å holde på i mange år til. Og at nye generasjoner løpere setter sine spor på resultatlistene.

Referanse:

Haugen T, Solberg PA, Morán-Navarro R, Breitschädel F, Hopkins W, Foster C. Peak age and performance progression in world-class track-and-field athletes. Int J Sports Physiol Perform. 2018; 13(9):1122-1129.

Denne artikkelen ble først publisert som kronikk i VG 4. august 2021.

Tekst: Førsteamanuensis Thomas Haugen, Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no