Sammen kan universiteter og høyskoler bli bedre verdiskapere

KRONIKK: Forskningskommunikasjon og innovasjon

Skal universiteter og høyskoler være opptatt av verdiskaping? Oppgaven er lovpålagt. Mange snakker om det. Men vi måles ikke på det. Vi belønnes ikke for å gjøre det. Og vi jobber ikke sammen for å få det til. Det kan vi endre på nå.

Universiteter og høyskoler er gitt et tredelt samfunnsoppdrag i Lov om universiteter og høyskoler. De to første er utdanning og forskning, mens det tredje området blant annet handler om å formidle kunnskap og fremme anvendelse av ny kunnskap i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv (se §1-3 i Lov om universiteter og høyskoler).

• Les også: Making your knowledge more impactful

Samfunnsutviklere, verdiskapere og innovatører

Mens institusjonene organiserer og løser denne delen av samfunnsoppdraget på ulike måter, peker regjeringen på at samspillet mellom næringslivet, akademia og innovasjons- og forskningsmiljøer må styrkes. Det betyr at universiteter og høyskoler i større grad må orientere seg mot arbeids- og samfunnslivets behov.

Vi mener derfor det er på tide å løfte frem og styrke universiteters og høyskolers oppdrag som samfunnsutviklere, verdiskapere og innovatører. Universiteter og høyskoler må i større grad integrere dette oppdraget i sitt daglige virke. Det er også behov for å samarbeide og dele erfaringer på tvers av universitetene.

• Les også: Forberedt når det stormer

Kunnskapen må tas i bruk

Derfor vil vi nå etablere et nasjonalt nettverk og samarbeidsarena for samfunnsdialog og innovasjon. Vi vil samle norske universiteter og høyskoler til et seminar for å lansere og diskutere denne idéen.

Både i Norge og internasjonalt forventes det, og stilles økte krav til, at universiteter og høyskoler bidrar til at forskningsbasert kunnskap tas i bruk. Dette gir bedre beslutninger, bedre politikk, smartere måter å gjøre ting på og nye produkter og tjenester. Gjennom det bidrar universitetene til regional og nasjonal utvikling.

Det er imidlertid ingen tydelig etablert praksis for hvordan institusjonene løser dette oppdraget. Det finnes heller ingen nasjonal møteplass for å diskutere og utveksle erfaringer.

Økte forventninger til sektoren knyttet til disse oppgavene har heller ikke blitt gjenspeilet i institusjonenes rammebetingelser.

• Les også: Kunnskap Kristiania 2020/2021 (E-magasin).

Hurtige endringer

I en tid preget av hurtige endringer og høy omstillingstakt i næringsliv og offentlig sektor, blir universiteter og høgskoler stadig viktigere omdreiningspunkter for utvikling, innovasjon, vekst og verdiskaping.

Dette skjer i tett interaksjon med omgivelsene og fordrer et kontinuerlig samarbeid med samfunns- og arbeidsliv på mange nivå over tid.

Arbeidet med innovasjon, samfunnskontakt og forskningskommunikasjon er ofte ikke like godt integrert i fagmiljøene ved institusjonene som utdanning og forskning. Det mangler dessuten ofte forankring i formelle strukturer, som for eksempel hvilke resultater det skal rapporteres på, hvordan vitenskapelig ansatte bruker sin tid og hvilke krav som stilles i forbindelse med ansettelser og opprykk.

• Les også: Hvordan kan du finne ut om forskeren er god?

Får ikke høy nok prioritet

Finansiering og måloppnåelse i sektoren er i hovedsak knyttet opp til utdanning og forskning, og bare i mindre grad til arbeidet med den tredje oppgaven. Det mangler måleindikatorer og incentiver som støtter godt opp om institusjonenes arbeid med samfunnsdialog, forskningskommunikasjon og innovasjon.

Det fører i praksis til at både Kunnskapsdepartementet og sektoren som helhet har liten innsikt i hvordan det arbeides med det tredje samfunnsoppdraget, og hvilke resultater som oppnås.

En mulig konsekvens er at arbeidet med dette området i samfunnsoppdraget ikke får høy nok prioritet.

• Les også: Tenn innovasjonsflammen

Bidra til et bedre samfunn

Det overordnede målet med et nasjonalt nettverk for samfunnsdialog og innovasjon vil være å løfte frem og styrke institusjonenes arbeid med å løse det tredje samfunnsoppdraget.

Nettverket skal støtte opp under sektorens arbeid med å bidra til en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling i samfunnet, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Nettverket vil også arbeide for å sikre nødvendige incentiver, ressurser og øvrige rammebetingelser for å løse nye oppgaver.

Fem oppgaver vi kan samarbeide om

Nettverket kan ta ulike roller, ha ulike funksjoner og gjennomføre ulike aktiviteter. Her er fem forslag til hva et nettverk for samfunnsdialog og innovasjon kan være og gjøre:

• Være en møteplass og samarbeidsarena hvor universiteter og høyskoler kan videreutvikle sektorens arbeid med samfunnskontakt, forskningskommunikasjon, nyskaping, innovasjon og øvrige aktiviteter knyttet til rollen som samfunnsutviklere, verdiskapere og innovatører.
• Påvirke politikkutforming for å styrke akademias rolle som samfunnutviklere og verdiskapere.
• Foreslå tiltak for å fremme gode rammebetingelser for nye samarbeid mellom akademia og samfunns- og arbeidsliv.
• Være en pådriver for å integrere arbeidet med samfunnskontakt, forskningskommunikasjon og innovasjon med den øvrige faglige virksomheten ved institusjonen.
• Dele erfaringer på tvers av institusjoner om hvordan dette arbeidet organiseres og utøves i praksis, og hvilke resultater dette gir.

Initiativet ble diskutert på Universitets- og høgskolerådets (UHR) styremøte 4. september 2020. UHR har signalisert at de vil avvente sektorens tilbakemeldinger på initiativet før de tar stilling til en sak om å etablere et nasjonalt nettverk for å løfte frem denne viktige delen av samfunnsoppdraget vårt.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/innlegg i nettavisen Khrono 26. oktober 2020.

Tekst: Viserektor Nils Kristian Bogen ved Universitetet i Sørøst-Norge, fagsjef forskningskommunikasjon Audun Farbrot ved Høyskolen Kristiania, prorektor Rune Dahl Fitjar ved Universitetet i Stavanger, viserektor Gøril Hannås ved Universitetet i Agder og prorektor Christen Krogh ved Høyskolen Kristiania.