Løfter selvbildet med opplevelser

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Opplevelsesturisme

Er du blant de mange som i sommer oppsøkte mer eller mindre adrenalinfylte opplevelsesaktiviteter i naturen?

Som for eksempel fotturer til ikoniske Slogen, Romsdalseggen eller Besseggen – eller en tilsvarende luftig via ferrata klatretur? Eller kanskje du valgte en utendørs overnatting i hengekøye, rappellering, rafting, sjøkajakk, kanoturer eller fjellklatring?

• Les også: Bråbrems for bærekraftig turisme

Da er du trolig en av de mange som mer eller mindre ubevisst jakter på å «strekke» ditt eget selvbilde gjennom å ta del i naturbaserte opplevelsesaktiviteter. Nyere forskning viser nemlig at denne type aktiviteter har blitt et viktig verktøy som bidrar til å forlenge eget selv-bilde mot nye og ønskede høyder.

• Hør podcast-samtale med Elin Bolann: Ekstrem, grønn og lønnsom turisme (Krumsvik & Co).

Hva opplevelsesturisme er

Opplevelsesturisme, eller “adventure turisme” som det vanligvis kalles, defineres internasjonalt som en reise med minst én overnatting som inkluderer en fysisk aktivitet, en naturbasert setting og/eller en kulturell fordypning.

En opplevelsesaktivitet kan for eksempel være en 4-dagers fottur i Peru (fysisk aktivitet) langs Inca Trail-ruten (naturbasert setting) der turen ender opp i historiske Machu Picchu (kulturell fordypning).

Opplevelsesbasert turisme gir deg muligheter til å delta i mange forskjellige naturbaserte aktiviteter av lettere eller vanskeligere grad – som gjerne deles inn i myke (soft) eller harde (hard) aktiviteter.

• Myke opplevelsesaktiviteter krever minimale ferdigheter, gir lavere grad av opplevd og reell risiko og en lavere grad av fysisk og/eller mental forpliktelse (dvs. mot). Eksempler kan være lettere fotturer, isbrevandring, sykling, ridning, sjøkajakk- og kanoturer i rolige farvann, elverafting (ikke whitewater), hundespann, skigåing og snøscooter turer i enkelt terreng.
• Harde opplevelsesaktiviteter gir høyere grad av opplevd og reell risiko der deltakelse kan kreve avanserte ferdigheter og fysisk og/eller mental forpliktelse for deltakelse. Typiske eksempler vil være fjellklatring, isklatring, terrengsykling, elverafting og elvekajakk med høyere gradering (whitewater), sjøkajakk i utfordrende farvann, pudderkjøring, skiekspedisjoner, snøscooter turer i utfordrende terreng, strikkhopp, juving, elvebrett, rappellering, kiting, fallskjermhopping og basehopping.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Turistsegment i rask vekst

Opplevelsesturisme er verdens hurtigst voksende segment innen naturbasert turisme1. Noe av forklaringen på populariteten ligger i at turistene kan delta i spenningsaktiviteter som bidrar til å utvikle både selvbilde og identitet og derved nå høyere mål i livet som handler om personlige prestasjoner og anerkjennelse. Samtidig gjør deltakelse i slike aktiviteter det mulig å formidle sitt verdibaserte sosiale selvbilde til andre.

Opplevelsesturistene motiveres ofte til å oppnå mentale tilstander som “rush” eller “flyt-opplevelser” som et resultat av å tre ut av komfortsonen. Det å delta i slike aktiviteter kan gi store hendelsesøyeblikk som trigger sterke følelser som spenning, begeistring, og deltakelse i uforglemmelige opplevelser.

• Les også: Reiselivet bør fikse overkapasiteten selv

Skaper personlige og sosiale opplevelsesverdier

Opplevelsesturistene søker eventyr som gir en personlig verdi (som spenning og variasjon) og en sosial verdi (som prestisje og anerkjennelse). Følelsene som skapes under deltakelse i en opplevelsesbasert aktivitet, er helt avgjørende for oppfattelse av selve opplevelsesverdien.  

Mange opplevelsesturister streber etter å tilfredsstille sensasjonslyst, spenningssøken, variasjonslyst og det å utforske2. Belønningen får de ved at de sanselige (sensoriske) aspektene ved opplevelsen stimuleres.

Bak opplevelsesturistens motivasjon ligger det et bevisst eller ubevisst ønske om å enten oppnå egen mestring og/eller anerkjennelse og prestisje gjennom ekstraordinære (fysiske) prestasjoner. Særlig for de “myke” opplevelsesturistene bidrar det til å “strekke” det faktiske sosiale selvbildet i retning av det ideelle.

Selvbilde i fire dimensjoner

Forbruk er generelt sett på som et verktøy for å uttrykke seg selv. Turisters kjøp av reiseprodukter er på tilsvarende måte et middel for å uttrykke ens faktiske eller ønskede identitet.

Selvbildet vårt blir konstruert med utgangspunkt i minst fire dimensjoner3:

• Det faktiske personlige selvbildet (slik man oppfatter seg selv)
• Det ideelle personlige selvbildet (slik man ønsker å oppfatte seg selv)
• Det faktiske sosiale selvbildet (slik man tror man blir oppfattet av andre) og
• Det ideelle sosiale selvbildet (slik man ønsker å bli oppfattet av andre).

Opplevelsesturistene, som andre forbrukere, utvikler sitt selvbilde og sin identitet med utgangspunkt i disse fire dimensjonene.

Søken etter det eventyrlige

Begrepene “myk” og “hard” opplevelsesturisme er konseptualisert på en skala som går fra lettere “myke” aktiviteter på den ene enden til mer ekstreme “harde” opplevelsesaktiviteter på den andre.

 «Myk» og «hard» selvidentitet er definert som koplingen mellom turistens personlige og sosiale selvbilde, og vedkommendes søken etter mer eller mindre ekstreme opplevelses aktiviteter.

Forskning viser at de «harde» opplevelsesturistene har et større behov for å utvikle sitt personlige selv-bilde, mens de mykere opplevelsesturistene har størst behov for å utvikle sitt sosiale selv-bilde4.

De «harde» opplevelsesturistene har også større ambisjoner om å ta del i aktiviteter som bidrar til sterke følelser, læring og kulturell berikelse, mens de mykere opplevelsesturistene hovedsakelig søker aktiviteter som gir sosial anerkjennelse drevet av et konkurranseinstinkt overfor andre4.

Det er også grunnen til at de opplevelsesdestinasjonene som fremstår som mer «harde» også tiltrekker svært mange av de «softe» turistene som, selv om de kun deltar i «softe» aktiviteter slik 90% gjør, får en følelse av å strekke seg mot det mer «eventyrlige» innen opplevelser. Det skjer ofte bare ved å iaktta «harde» opplevelsesturister i aktivitet og derved ta del i følelsen av spenning og opplevd risiko.

Disse forskjellene indikerer at personlig vekst og indre berikelse driver de hardere opplevelsesturistene mot det ideelle personlige selv-bildet mens sosial status og anerkjennelse er de viktigste driverne for de myke opplevelsesturistene som søker mot det ideelle sosiale selv-bildet.

Hvilken type er du?

Har du tenkt over hva slags type naturbaserte opplevelser du søker?

Selvbildet vårt er komplekst og sammensatt og har selvsagt mange flere fasetter utover hva eventyrlystne turister begjærer for å strekke litt på egoet.

Kanskje er du likevel litt mer bevisst neste gang du velger en naturbasert turistopplevelse: Hva sier det om ditt eventyrlystne selvbilde, og hvor langt du eventuelt ønsker å strekke det?  

Referanser:

1) Cheng, M., Edwards, D., Darcy, S. & Redfern, K. (2016). A Tri-Method Approach to a Review of Adventure Tourism Literature: Bibliometric Analysis, Content Analysis, and a Quantitative Systematic Literature Review, Journal of Hospitality & Tourism Research, 20(10), 1-24.

2) Lee, T. H., & Crompton, J. (1992). Measuring Novelty Seeking in Tourism, Annals of Tourism Research, 19(4), 732–751.

3) Sirgy, J. & Su, C. (2000). Destination Image, Self-Congruity, and Travel Behavior: Toward an Integrative Model. Journal of Travel Research, 38, 340-352.

4) Schneider, P. P. & Vogt, C. A. (2012). Applying the 3M Model of Personality and Motivation to Adventure Travelers, Journal of Travel Research, 51(6), 704-716.

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for Kunnskap Kristiania, og første gang publisert 10. november 2020. Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin med nytt om forskning, faglig innsikt, kunstnerisk forskning og aktuell samfunnsdebatt.

Tekst: Førsteamanuensis i reiseliv, Elin Bolann, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania.

Foto: Fjellklatring er ikke bare en jakt på nye fjelltopper. Det er også en jakt på det ideelle selvbildet, indikerer forskning på opplevelsesturisme. Bildet viser Kvanndalstind i Romsdal. (Foto: Håvard Rødahl).