Slik lærer du barna dine å være kildekritiske

KRONIKK: Leila Ferguson om kildekritikk

Korona-pandemien har forandret våre liv på utallige måter. Plutselig jobber mange av oss hjemme, og noen gjør det mens de passer på barna sine. For små barn kan dette være både rart og fint. De savner vennene sine, men samtidig får de lov til å være mer sammen med sine foreldre.

For litt eldre barn og tenåringer vil dette kunne være en «krise». De har begynt å vende blikket utover, vekk fra foreldre og mer mot jevnaldrende, og søker bekreftelse derfra. De har begynt å skjønne at verden ikke er svart-hvitt, men forstår ennå ikke at den ene meningen ikke alltid er like verdt den andre, og at noen påstander er bedre begrunnet enn andre.

Elever lærer om nettvett og kildekritikk på skolen, men synes det er vanskelig å anvende det de lærer til nye temaer og i det daglige livet.

Hvordan skal unge mennesker danne seg et bilde av verden i dag, eller vite hvordan de skal forholde seg til informasjon om koronaviruset og alt de skal og ikke skal gjøre?

Falske nyheter sprer seg raskt

Ungdommer med tilgang til pc eller smarttelefon vil lett kunne støte på påstander om at mobilnett-teknologien 5G kobles til koronaviruset, eller at det er Kina eller USA som driver med bioterror og som er ansvarlig for viruset. Eller for den saks skyld at det å drikke vann hvert tiende minutt eller spise X-antall sitroner om dagen, vil beskytte dem mot å bli smittet.

Det spres nyheter i alle kanaler om covid-19 som kanskje kan tenkes å redde en man er glad i. Det vil kunne føre til at venner og familier sprer tilsynelatende nyttig informasjon uten å forholde seg kritisk til det. Mange får også tilgang til falske nyheter om covid-19 gjennom lukkede grupper eller private meldinger som sosiale medier-selskaper ikke kan sjekke eller redigere.

Hvordan kan vi forsikre oss om at barna våre ikke rått sluker myter og konspirasjonsteorier de finner på nett?

Motstridende informasjon gir mer avansert kunnskapssyn

Jeg har gjennomført flere studier av unge menneskers kunnskapssyn og kildekritikk som kan gi oss noen svar.

Det viser seg at unge som leser motstridende informasjon om vitenskapelige temaer, vil utvikle et mer avansert kunnskapssyn.

Vi gjennomførte en studie der vi ba tiendeklassinger lese fem tekster om helseeffekter av soling. Vi delte gruppen i to og ga den ene gruppen «konsistent» informasjon (soling er farlig) og den andre gruppa leste «motstridende» informasjon (soling er både sunt og farlig for helse).

Gruppen som leste motstridende informasjon, ble mer bevisst på hvor viktig det er å sammenligne flere kunnskapskilder. De så også på kunnskap om temaet som mindre sikker, og var mindre tilbøyelig til å stole på magefølelse.

Det å diskutere og snakke med andre om hvordan man kan vurdere kilder, kan også føre til mer aktiv og avansert kildevurdering. Vi gjennomførte en studie der vi sammenlignet en gruppe elever som fikk tradisjonell klasseromsundervisning med elever som fulgte et undervisningsopplegg der de diskuterte ulike strategier for å vurdere kilder.

Ved å få elever til å identifisere og diskutere de gode strategiene, fikk vi dem også til å bli mer oppmerksomme på kjennetegn og forskjeller mellom kildene enn kontrollgruppen med elever som fikk tradisjonell klasseromsundervisning.

Slik snakker du om kildekritikk med barna

Med utgangspunkt i disse forskningsresultatene, har jeg utviklet noen tips om hvordan man kan snakke om kildekritikk ved middagsbordet:

• Se på kildeinformasjon – hvem er forfatter? Hvorfor skriver de teksten? Har de noe å vinne på det de skriver? Se gjerne etter «videresendt» symbolet – er dette noe som er kommet fra «en venn av en venn»?
• Hvordan passer dette med det jeg har hørt før? Hvordan henger dette sammen med det som står på andre (pålitelige) sider? Vet jeg noe om motargumenter?
• Er det «hold» i forfatterens argument? Har de belegg for det de skriver og kan det brukes som støtte for påstanden som presenteres? Om artikkelen viser til forskning, hvordan er det gjort, av hvem, og hva er det egentlig forskerne finner ut?
• Sjekk mot andre kilder. Hvis flere kilder kommer med motstridende informasjon, kan en god strategi være det å finne en autoritet, sjekk for eksempel Folkehelseinstituttets hjemmeside eller faktisk.no.

Så, innimellom fulltidsjobb, hjemskole og håndvask: Snakk med barna dine om at dette er en usikker tid og at du også synes det er vanskelig å vite hvordan du skal forholde deg til all informasjon.

Få dem til å forstå at kildekritikk og tekstanalyse ikke bare er noe som hører hjemme i klasserommet, men at de trenger dem også nå IRL (in real life).

Referanser:

• Braasch, J., Bråten, I., Strømsø, H.I., Anmarkrud, Ø., & Ferguson, L.E. (2013). Promoting secondary school students’ evaluation of source features of multiple documents. Contemporary Educational Psychology, 38. s. 180-195.
• Ferguson, L.E & Krange, I. (2020, in press). Hvordan fremme kritisk tenkning i grunnskolen? Forskningsbaserte forslag. Norsk pedagogisk tidsskrift, (2).
• Ferguson, L. E. (2015). Epistemic beliefs and their relation to multiple-text comprehension: A Norwegian program of research. Scandinavian Journal of Educational Research 59 (6) s. 731-752.
• Grefsgård, U. (2019). Hvordan kan elever bli flinkere på kildekritikk? Hentet fra https://forskning.no/partner-skole-og-utdanning-universitetet-i-oslo/hvordan-kan-elever-bli-flinkere-pa-kildekritikk/134817.
• Moshman, D. (2015). Epistemic Cognition and Development. New York (NY): Psychology Press.

Denne formidlingsartikkelen er publisert som kronikk i nettavisen forskning.no 1. april 2020.

Tekst: Professor Leila Ferguson, avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.