Styrket militærmakt øker sjansen for statskupp

KRISTIANIA KUNNSKAP: Olje og militærkupp

Mye tyder på at Sudans (eks-)president Omar al-Bashir ble tatt på sengen av sine egne militære ledere i et militærkupp april 2019. Morgenen 11. april 2019 begynte med at høytstående offiserer med makt plasserte 75-åringen i husarrest.

Samtidig sørget det militære for å ta kontroll over strategiske veier og broer inn mot Khartoum, og å stenge grenser og flyplasser. Slik virket det hele nokså godt planlagt fra militærets side, og al-Bashir kan selv ikke ha vært klar over planene om å få ham fjernet, selv om tusener hadde demonstrert i hovedstaden med krav om å få ham ut av presidentstolen. Men slikt er vel en diktator med stående arrestordre fra Krigsforbryterdomstolen i Haag vant med fra tid til annen.

Raust forsvarsbudsjett

Han har styrt landet i 30 år etter selv å ha tatt makten ved et militærkupp mot den demokratisk valgte regjeringen til Sadeq al-Mahdi i 1989. Den gang var han en av de militære lederne som fjernet al-Mahdi. Han var da også i sin jobb som president opptatt av å ha et raust forsvarsbudsjett.

«Selv om 100 prosent av statsbudsjettet ble brukt på forsvar, ville det fortsatt ikke vært nok», skal president al-Bashir ha ytret i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2017, et år hvor han ifølge Stockholm International Peace Research Institute brukte 4,4 milliarder dollar på forsvar. Hans planlagte utgifter til skole og helse var noen få prosenter av dette.

Økt fare for militærkupp

Med et slikt beist av et forsvar burde han vite at det kan snu seg mot ham. Det er nemlig mye som tyder på at et stort forsvar er en viktig forutsetning for å skape økt fare for militærkupp, hvis også andre forutsetninger er til stede, som svake institusjoner og mangler på demokratisk tradisjon.

Vi som forsker på kupp, vet at historisk blir hele tre av fire kupp planlagt og/eller gjennomført av det militære. Men er militære utgifter en årsak til kupp?

Olje på land driver forsvarsutgiftene

I min forskning har jeg utnyttet at forekomst av olje på land er en viktig driver for militærutgifter, siden olje på land ofte blir gjenstand for konflikt og sabotasje av geriljagrupper og dermed må forsvares mer intensivt av militære styrker enn olje som ligger langt til havs.

Dermed bygger land med store oljeressurser på land sterke hæravdelinger, slik tilfellet er for Sudan og forholdet til oljen i sør.

Sammenhengen er ganske tydelig. For ett fats økning i olje som produseres på land per innbygger, øker forsvarsutgiftene med en halvt prosent av bnp. For å etablere en årsakssammenheng utnytter jeg at oljeprisen er vanskelig å påvirke for de fleste politikere. Når oljeprisen stiger, får politiske ledere mer å bruke på militæret, og forsvaret bygges større.

Øker sannsynligheten for statskupp

Min forskning viser at økning i militærutgifter som følge av økning i oljeinntekter som kommer fra landolje, øker sannsynligheten for statskupp. Jeg har brukt kvantitative modeller på et stort datasett med den globale forekomsten av statskupp i 190 land fra 1950 til 2012, kombinert med data for oljeproduksjon på fordelt på onshore og offshore, som er fått fra det norske konsulentselskapet Rystad Energy. Artikkelen er publisert i aprilutgaven av The Economic Journal.

Resultatene viser at dobling i oljeprisen fører til nesten dobling i hvor ofte kuppforsøk forekommer i land som har mye landolje (på nivå med for eksempel Irak).

Hvem vokter vokterne?

Funnene gir et lite ekko til eldgamle spørsmål: «Quis custodiet ipsos custodes» – hvem vokter vokterne – spurte den romerske poeten Juvenal cirka år 200. Spørsmålet er tidløst, fordi det blir aktuelt igjen og igjen. Og i våre dager er økte investeringer i forsvar høyt på agendaen.

Faren for statskupp er liten i de fleste Nato-land. Likevel skal vi ikke lenger tilbake enn til 2016 for siste kuppforsøk i et Nato-land, da en fraksjon i det militære forsøkte et kupp mot Erdogan i Tyrkia.

Referanser:

Frode Martin Nordvik: Does Oil Promote or Prevent Coups? The Answer is Yes. The Economic Journal, vol. 129, Issue 619, April 2019, pages 1425–1456.

Denne formidlingsartikkelen er publisert 27. april 2019 i Dagens Næringsliv (og i Dn.no dagen før) med vignetten «Forskning viser…».

Tekst: Førsteamanuensis Frode Martin Nordvik, Institutt for økonomi og innovasjon ved Høyskolen Kristiania.