Arbeidsliv i endring: Slik kan norske bedrifter rustes for fremtiden

Den fjerde industrielle revolusjonen er godt i gang, og fører til endringer i økonomien, arbeidsmarkedet og samfunnet generelt. Men sammenlignet med tidligere industrielle revolusjoner er endringene større og tempoet høyere. 

– Dette får selvfølgelig store organisatoriske konsekvenser. Noen tror at resultatet blir massearbeidsledighet, andre mener at vi får mer interessante jobber og flere som kan delta i arbeidslivet. Uansett vil alle med mindre relevant utdanning, eller ikke oppdatert kompetanse, få problemer, sier Helene Tronstad Moe.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania. I tillegg til å foreleser om rekruttering og ledelse, er hun arbeidslivsekspert som ofte skriver for Aftenposten, og regnes som en av Norges fremste eksperter innen organisasjonspsykologi. 

– Å velge å ikke gjøre noe i denne situasjonen, er et dramatisk valg. Det kan føre til at virksomheten får svekket konkurranseevne, arbeidsplassene kan bli truet, og konkurrentene vil løpe fra deg, legger hun til. 

Kontinuerlig endringskultur 

Å tilpasse virksomheten til ny teknologi, nye kundemarkeder og rekrutteringsmarkeder, er ikke et tidsbegrenset prosjekt – det krever kontinuerlig omstilling. Målet bør være at omstillingen blir en naturlig del av hverdagen. 
 
– Det forutsetter at man lykkes med å skape en kultur for endring og kompetanseheving. Bedrifter som lykkes i dag, gjør det fordi de har klart nettopp dette, presiserer Tronstad Moe. 

Endringer kan være skremmende, og må aldri komme plutselig. 

I tillegg må lederne vite hvordan de skal tilrettelegge for endringskulturen, gi de ansatte mulighet for omstilling og hvordan de skal kommunisere dette tydelig. 

– Endringer kan være skremmende, og må aldri komme plutselig. Det kan få de ansatte til å frykte at de ikke har god nok kompetanse til å beholde jobben sin, forklarer hun. 

Rådet hennes er derfor å alltid gi de ansatte kompetansen først, og deretter gjennomføre endringer. Det bidrar til økt trygghet.   

– Relevant og tilstrekkelig kompetanse reduserer angst og stressnivå hos de ansatte, og er nødvendig for at de ansatte blir trygge på at de har en fornuftig karriereutvikling og en fremtid i bedriften, sier hun.

Tiltrekker riktige folk

Informasjonsmengden som mange ansatte må forholde seg til, har økt dramatisk de siste årene. Derfor tilbyr mange virksomheter å betale for videreutdanning i form av for eksempel enkeltemner eller en bachelor, samtidig som de tilrettelegger for kombinasjonen av studier og arbeid. 

 I dag lykkes man ikke med omstilling hvis de ansatte ikke leder hverandre.

– Slike tiltak bidrar til å bygge en god omstillingskultur. Det signaliserer at virksomheten ikke ønsker stillstand, men derimot vil gjøre de ansatte klare for nye hopp. De fleste ønsker jo å jobbe et sted hvor de føler at de blir satset på og investert i. Så dette er også en måte å tiltrekke deg fremoverlente folk som ønsker å utvikle seg, sier Tronstad Moe.   

Samtidig peker pilen i retning av økt selvledelse. Tidligere skulle de ansatte i større grad utføre arbeidsoppgaver, nå skal de i større grad både lede seg selv og være gode kolleger som bidrar til kompetanseoverføring. 

– I dag lykkes man ikke med omstilling hvis de ansatte ikke leder hverandre. Og for å lykkes med det, trenger de kontinuerlig kompetanseheving også på dette området, påpeker hun. 

Beholder toppkompetansen 

Selv om ansatte driver med selvledelse i større grad enn tidligere, ønsker de fortsatt å bli sett av sine overordnede. Men ikke som for førti år siden, da lederen lente seg over den ansattes skulder for å passe på at jobben ble gjort skikkelig. Nå sitter lederen kanskje i en annen by, og er avhengig av kontinuerlig kompetanseheving for å kunne gjøre en best mulig jobb. 

– Det hjelper ikke å rekruttere toppkompetanse innen teknologi, og komme med gammel ledelsespraksis, da vil de slutte i løpet av kort tid, fastslår Tronstad Moe. 

Hun mener at det er spesielt viktig å ivareta kunnskapsmedarbeidere. Disse er ofte mer lojale mot faget sitt enn mot selskapet, og må ledes på en egen måte. 

– Alle virksomheter bør ha oppdatert kompetanse innen ledelse, både på mellomledernivå, HR og toppledelsesnivå. Bare på den måten vil du klare å ivareta og holde på toppkompetansen, sier hun. 

Disse virksomhetene vil overleve  

Gjennom arbeidet sitt ser Helene Tronstad Mo flere eksempler på at virksomheter som ikke har tatt dette innover seg, allerede er i ferd med å dø ut. 

– Først mister de sine dyktigste ansatte, for disse finner seg ikke i at firmaet har dårlig ledelse og ikke utvikler seg. I stedet begynner de å jobbe for konkurrenten, som dermed vil rykke ytterligere fra. Så de virksomhetene som vil overleve i fremtiden, er de som klarer å holde seg konkurransedyktige, avslutter hun.