Seks kandidater har fått den høyeste akademiske graden på Kristiania i år

For den enkelte forsker er disputasen et stort øyeblikk. Et punktum for et krevende løp, og samtidig starten på noe nytt. Sett under ett sier årets doktorgrader også noe mer om hvilke spørsmål som tas på alvor, hvilke fagmiljøer som er under utvikling, og hvilken rolle forskning spiller ved Kristiania i dag. 

Avhandlingene tar for seg problemstillinger som vi kan kjenne oss igjen i.

– Doktorgradene representerer forskning på høyeste nivå, men de springer ut av problemstillinger vi møter i arbeidsliv og samfunn hver dag. Det er noe som kjennetegner forskningen ved Kristiania, sier Ahmet Soylu, dekan ved School of Doctoral Studies.

For Kristiania er doktorgradsutdanningene fortsatt relativt nye, men har fått en stadig tydeligere plass i institusjonenes faglige virksomhet. Gjennom egne ph.d.-programmer og samarbeid med andre universiteter har høyskolen over flere år bygget forskningsløp som kombinerer akademisk kvalitet med praksisnær relevans. 

• Vil du lese mer om våre doktorgradsutdanninger? Klikk her!

– Kristiania har alltid hatt et sterkt fokus på anvendt kunnskap, sier rektor Trine J. Meza.

– Det vi ser nå, er hvordan dette gjenspeiles i forskningen. Doktorgradene viser at vi utvikler kunnskap som kan tas i bruk, diskuteres og utfordre praksis - ikke bare innenfor akademia, men ute i samfunnet, konkluderer hun.

I de senere årene har vi bygget opp institusjonens forskningssystem, inkludert doktorgradsprogrammene, noe som er helt avgjørende for vår videre utvikling som utdannings- og forskningsinstitusjon, som skal utdanne kandidater til et samfunn i endring, sier hun videre. 

Årets doktorgrader og forskerne bak dem 

Anders Skretting 

Tittel: Towards Universal Transport Mode Detection: A Design Science Apporach for Unifying Data, Frameworks and Platforms 

Ph.d.-program: Anvendt informasjonsteknologi

I en tid der byer vokser, kollektivsystemer presses og mobiliteten endrer seg raskt, er det et stort behov for teknologi som gir insikt i hvordan vi faktisk beveger oss. Anders Skretting har levert et av årets mest teknisk avanserte forskningsbidrag, og et av de mest praktisk rettede. 

Han har utviklet et omfattende datasett med over 600 timer sensordata fra mobiltelefoner. På dette grunnlaget har han bygget KI-modeller som klarer å gjenkjenne om brukeren går, løper, sykler, sitter på bussen eller kjører bil. Alt dette skjer direkte på telefonen, uten at data sendes til servere. 

Løsningen hans kan brukes i alt fra smarte billettløsninger til mer presise klimaberegninger. Byplanleggere kan få bedre grunnlag for beslutninger. Kollektivselskaper kan lage systemer som belaster brukeren for faktisk reise, ikke bare soner. 

Potensialet er stort, og i tråd med en samfunnsutfordring som kommer til å prege flere generasjoner fremover. 

Junai Mtchedlidze

Tittel: The Innovation Pulse: Internal and External Drivers of Innovation in Newsrooms 

Samarbeid: Universitetet i Bergen 

Nyhetsbransjen har vært gjennom en stor omstilling de siste tiårene. Men hva er det egentlig som driver innovasjon i redaksjoner? Junai Mtchedlidze har gått bak kulissene i både VG og Schibsted-redaksjoner for å forstå dynamikken. 

Gjennom intervjuer, casestudier og en nasjonal spørreundersøkelse finner hun at kriser faktisk kan ha en positiv effekt, men bare hvis virksomheten allerede har teknologisk kompetanse. 

– Det ble tydelig for meg at det ikke er krisen i seg selv som driver utvikling. Det avgjørende er om redaksjonen har folk og systemer som gjør det mulig å reagere raskt, sier Mtchedlidze. 

Pandemien fungerte som et naturlig eksperiment: bransjen måtte finne nye måter å levere journalistikk på, fra minutt til minutt. Redaksjoner med teknologiforståelse utviklet innovative løsninger. Redaksjoner uten, slet. 

Konklusjonen er klar: Fremtidens readksjoner må være tverrfaglige. Journalister og teknologer må skape sammen, ikke hver for seg.

Lasha Kavtaradze

Tittel: Machine Truth – The Construction and Contestation of Epistemic Authority in Automated Fact-checking

Samarbeid: Universitetet i Bergen 

Kan vi stole på algoritmer til å avgjøre hva som er sant? Det spørsmålet står sentralt i doktorgraden til Lasha Kavtaradze, som har undersøkt automatisert faktasjekking. En teknologi som ofte presenteres som løsningen på desinformasjon. 

Gjennom tre kvalitative studier viser han hvordan forskningsmiljøer og oppstartsbedrifter forsøker å gi disse verktøyene faglig troverdighet, samtidig som teknologien har store begrensninger. 

– Automatisert faktasjekking lover "maskinsannhet", men i praksis er systemene langt fra helautomatiske og krever menneskelig kontroll, sier Kavtaradze.

Forskningen avdekker at feltet er fragmentert, at oppstartsbedrifter bruker automatisering som et strategisk begrep, og at utviklingen hemmes av både teknologiske utfordringer og journalistiske normer. 

Fremtidens faktasjekking må bygge videre på tverrfaglig samarbeid og større åpenhet om algoritmenes rolle og begrensninger. 

Mathilde Hogsnes

Tittel: Unconsciously Influenced and Influential – Exploring Sociotechnical Influence on Social Media Platforms

Ph.d.-program: Anvendt informasjonsteknologi

Hvordan påvirker sosiale medier oss, ikke bare gjennom det vi ser, men gjennom teknologien som ligger under? Det spørsmålet ligger til grunn for doktorgraden til Mathilde Hogsnes, som har gått tett på Instagram og TikTok for å forstå hvordan tekniske, sosiale og kommersielle mekanismer griper inn i hverandre. 

Avhandlingen introduserer begrepet sosioteknisk påvirkning: måten plattformenes design, algoritmer og kommersielle strukturer skaper små, men systematiske dytt i retning av bestemte handlinger. 

– Det som overrasket meg mest, var hvor sømløst kommersielle mekanismer glir inn i opplevelsen av å være sosial, sier Hogsnes.

– Vi tenker gjerne på reklame som noe vi kan velge å ignorere. Men på plattformer i dag er det ofte brukerne selv som viderefører markedsføring, bare fordi systemene er designet slik. 

Forskningen hennes viser hvordan "lik gjerne hvis du er enig" kan ha en kommersiell funksjon. Hvordan algoritmene belønner visse typer innhold. Og hvordan brukere, særlig unge, kan bli påvirkningsaktører uten selv å være klar over det. 

Dette gjør avhandlingen relevant for både myndigheter, markedsførere og de som jobber med mediekompetanse. Det peker også mot et behov for større åpenhet om hvordan plattformer faktisk virker. 

– Vi må forstå at påvirkning i dag intensiveres av kommersielle krefter og teknologi. Det handler om sosiale normer, teknologi og kommersielle krefter, sier Hogsnes. 

Nikola Ljusic

Tittel: Digitalization, Companies and Consumers: Investigating Digitalized Healthy Food Labels and Consumer Behaviour 

Ph.d.-program: Anvendt informasjonsteknologi

Hvordan kan digitale matvareetiketter hjelpe oss å ta sunnere valg? Og hvor går grensen mellom hjelp og påvirkning? Dette undersøker Nikola Ljusic, som ser på hvordan personalisering, sanntidsdata og dynamisk tilbakemelding kan forme forbrukeratferd. 

Gjennom fire studier viser han at én mekanisme har sterk effekt: matmerking som gir tilbakemelding basert på tidligere valg.

For den som handler implusivt kan dette snu situasjonen fra "vilje mot fristelse" til "støtte i øyeblikket". 

– Koblingen mellom digitalisering og sunne matvalg er veldig interessant. Slike digitale merker kan treffe folk bedre enn løsningene vi har i dag, sier Ljusic. 

Forskningen peker på store muligheter. Som folkehelsetiltak som oppstår direkte i butikkhyllen, mer treffsikker informasjon til forbrukere, mer ansvar hos matvarekjeder, men også viktige etiske spørsmål. 

Hva hvis teknologien blir for styrende? Hva hvis de som er mest sårbare også blir mest påvirket? 

– Digitaliseringen kan gjøre matvalg lettere enn før og dette har flere implikasjoner. Det betyr at vi må diskutere både potensial og grenser. Forbrukere skal hjelpes, ikke styres, sier Ljusic.

Ola Martin Jensen Larsen 

Tittel: The Benefits of Being Inclusive at Work 

Samarbeid: Universitetet i Nord

Inkludering er et tema som preger arbeidsliv, politikk og samfunnsdebatt. Men hva betyr det egentlig i praksis? Og hva skjer med lederne og medarbeiderne som inkluderer aktivt? Dette undersøker Ola Martin Jensen Larsen, som retter søkelyset mot de som åpner dørene, ikke de som kommer inn. 

Avhandlingen introduserer modellen Diamond Compass to Successful Inclusion (DCSI): et rammeverk som viser hvordan verdier, strukturer, fleksbilitet og kapasitet er forutsetninger for vellykkede inkluderende praksiser. 

– Det jeg ser gjennom prosjektet mitt, er at ledere og medarbeidere utvikler seg gjennom å være inkludernde på jobb, sier Larsen.

– De blir mer motiverte og utvikler kommunikasjonsferdigheter og lederegenskaper, noe som virker positivt på arbeidsmiljøet og produktivitet. 

Dette er forskning med klar relevans for HR, ledelse, helsesektoren og organisasjoner som jobber med mangfold. I en tid der debatter om tilhørighet og arbeidslivets fremtid går høyt, gir Larsen et analytisk rammeverk som gjør det lettere å forstå hva inkluderende arbeid faktisk krever og genererer. 

Pål André Amundsen

Tittel: Return-to-Work for Unemployed People with Persistent Pain

Samarbeid: OsloMet – Storbyuniversitetet

Langvarig smarter er en av de største årsakene til langtidssykefravær og frafall fra arbeidslivet i Norge. Pål André Amundsen har undersøkt hvordan mennesker i denne situasjonen kan få bedre støtte i retur til arbeid. 

Han har testet en tilpasset modell for arbeidsinkludering basert på britisk metodikk, men utformet for norske forhold. Studien viser at tiltaket er mulig å gjennomføre, og at det gir mening både for deltakere og veiledere. Samtidig peker Amundsen på barrierene som dokumentasjonskrav, lite fleksible systemer, ventetid, og utfordringer med koordinering mellom helse og NAV. 

I intervjustudiene løfter deltakerne frem noe annet: betydningen av empati, kompetanse, tett oppfølging og relasjoner som varer over tid. 

– Det ble tydelig at systemene som skal hjelpe dem med kroniske smarter til å komme i arbeid, heller skaper utfordringer. Disse personene trenger tiltak som er tilpasset deres situasjon og at de blir forstått og støttet gjennom hele prosessen, sier Amundsen.

Dette er forskning som berørere både helsepolitikk og arbeidsliv, og som setter ord på en utfordring som ofte er usynlig, både for system og samfunn. 

Hva årets disputaser forteller oss

Ser vi årets doktorgrader under ett, ser vi forskning som tar utgangspunkt i konkrete spørsmål fra hverdagen og arbeidslivet. Avhandlingene spenner bredt, men har til felles at de undersøker hvordan mennesker forholder seg til systemer, teknologi og organisasjoner, og hvordan disse igjen påvirker valg, muligheter og handlingsrom. 

For Kristiania gir årets doktorgradsavhandlinger et innblikk i doktorgradsutdanninger i utvikling. Forskningen er forankret i reelle utfordringer, samtidig som den bidrar med begreper, modeller og innsikt som kan brukes videre – i undervisning, i organisasjoner og i samfunnsdebatt. 

– Doktorgradene viser hva som er mulig når fagmiljøer får tid til å vokse. Det er arbeid som er grundig, relevant og forankret i spørsmål som betyr noe for mange, sier Soylu.

Hva forskerne tar med seg videre vil variere. Noen går videre i akademia, andre inn i nye roller i arbeidslivet eller offentlig sektor. Forskningen de har gjort, blir uansett stående som kunnskap det kan bygges videre på, og som kan brukes, diskuteres og utfordres. 

Årets doktorgrader markerer avslutningen på seks forskningsløp, men også resultatet av mange års arbeid, veiledning og faglig samarbeid. Det gir et nøkternt, men tydelig bilde av forskning i utvikling. 

Det er noe å være stolt av.