– Det var et stort, spennende og dypt arbeid for meg da jeg skulle spille noe som var så fjernt fra meg selv. Jeg skulle spille rasist og tobarnsmor, og jeg måtte legge om aksenten. Samtidig som at jeg skulle spille en karakter som var så annerledes enn meg selv, var det spennende å skulle prøve å finne noen likheter, forteller Giulia Hellesdatter Roi.

Bloggeren «Breidablikk» har en fremtredende rolle i NRK-serien om 22. juli, og hun spiller kona til hans beste venn. Hun har en bachelorgrad i skuespill fra Høyskolen Kristiania, tidligere Westerdals. For henne ble utdanningen nøkkelen til å komme seg inn i film- og serie-bransjen.

– Jeg fikk faktisk rollen til 22. juli serien gjennom avgangsforestillingen. Vi spilte «Tre søstre» av Tsjekhov, og det var to eller tre castere som kom for å se vår forestilling. Etter forestillingen inviterte en av dem meg til prøvefilming til den kommende serien, og jeg ble tilbudt rollen, forteller Giulia, som understreker at hun måtte gå noen runder før hun kunne si ja til en rolle i en serie om et så viktig og sårt tema.

– Jeg syntes det var viktig å lage en serie om dette 22. juli, men det var også veldig viktig for meg at den skulle behandle temaet respektfullt, og det syntes jeg serien virkelig gjør.

Jobbet lenge med aksenten

Karakteren til Giulia kommer opprinnelig fra Serbia. Selv om hun har en liten rolle, så ønsket hun å gå så dypt og grundig inn i forarbeidet som mulig. En av de tekniske tingene hun gjorde var å bruke en språkmodell.

– Jeg jobbet lenge med aksenten. Etter jeg fikk rollen så fikk jeg vite at jeg skulle ha en norsk-serbisk aksent. Jeg hadde samtaler med en serbisk kvinne som bor i Norge, gjorde opptak av samtalen og øvde masse.

Giulia brukte lang tid på å lese seg opp på hendelsene den 22. juli. Hun gikk på foredrag hvor psykologi professorer snakket om hva som kan ligge bak høyreekstremisme. Sammen serieskaper Sara Johnsen laget hun en bakgrunnshistorie for å kunne gi mer kjøtt på beinet til rollen.

– Det er opp til hver skuespiller, men man kan gjøre mye mer arbeid enn det som synes på skjermen. Det handler om å bygge sin egen karakter, og da gjør man et tilsvarende arbeid som om man spiller en bærende rolle. Du lager ikke en karakter ut ifra hvor mange scener man spiller. Den skal være kompleks, sammensatt og fullstendig til å spille ut et helt liv, selv om man bare er med i scenen i et øyeblikk. Det var viktig for meg å forstå det hatet, selv om jeg ikke på noen som helst måte er enig i hva karakteren sier.

Skape troverdighet

I tillegg til å gjøre research for å forstå sin karakter, brukte Giulia mye tid sammen med sin nærmeste medskuespiller. Benjamin spiller bestevennen til Breidablikk. For at samspillet mellom dem skulle virke naturlig og troverdig, tilbragte de mye tid sammen.

Jeg var fortsatt usikker når jeg var på sett, for man vet ikke hvordan det vil bli klippet sammen, men jeg er skikkelig stolt over å være med! NRK har i mine øyne laget en respektfull serie, forteller Balgobin.

– Det var veldig intenst siden vi skulle spille at vi hadde to barn og at vi levde i et ganske så fungerende parforhold. Siden vi ikke kjente hverandre hoppet vi raskt inn i dype samtaler og spørsmål som omhandlet vårt eget privatliv, rett og slett for å prøve å bli godt kjent og opparbeide tillitt. Dette er ikke noe som syntes på skjermen, for dette er jo ikke en kjærlighetshistorie mellom de to, forteller Giulia.

Måtte gå noen runder med seg selv

Roy var ikke den eneste fra Høyskolen Kristiania som var involvert i serien. Også Sacha Slengesol Balgobin kapret en rolle.

– Jeg spiller en ung, nyutdannet sykepleier som jobber på en avdeling for kritisk rammede pasienter. Jeg tar vare på en gutt som har falt ned fra fjerde etasje Han er kritisk skadet og har ikke våknet. Det blir etterhvert tydelig at denne gutten har opplevd omsorgssvikt, og karakteren forholder meg til bestemoren som naturligvis er svært preget, forteller Balgobin.

For å bli å vurdert til rollen sendte hun inn bilder og showreel. Da hun fikk tilbud om rollen måtte hun gå noen runder med seg selv før hun sa ja.

– Det er jo 22. juli. Det er en sårbar tematikk, og man må stille seg spørsmålet om dette gjøres riktig. Jeg var fortsatt usikker når jeg var på sett, for man vet ikke hvordan det vil bli klippet sammen, men jeg er skikkelig stolt over å være med! NRK har i mine øyne laget en respektfull serie, forteller Balgobin.

Hun har selv erfaring fra helsetjenesten, og har jobbet på gamlehjem og boliger for funksjonshemmede. Det var viktig for Balgobin å få en forståelse for hvordan det er for en helsearbeider å stå i et så voldsomt stress.

– Jeg har en venninne som jobber på akuttmottak, så jeg stilte henne mange spørsmål. Du ser traumatiske ting, og det er liten tid til deg selv oppi alt. En sykepleier er der for de syke og pårørende, og har et stort fokus på å gjøre jobben riktig. Det hadde jeg med meg i bakhodet på settet.

Vokste opp på teateret

På innspillingsdagen satt skuespillere og helsepersonell side om side. For å skape mest mulig realisme, kontrollerte legepersonell at skuespillerne utførte helseoppgavene riktig. For Balgobin var det god erfaring å se hvordan et stort filmproduksjonsmaskineri fungerer.

– Samtidig som at de kontrollerte at ting ble gjort riktig, så måtte jeg dele mine erfaringer som skuespiller for å gjøre dem tryggere. Det ble en del utveksling av legekunnskaper og skuespillererfaringer. Det var veldig profesjonelt gjennomført, samtidig som jeg fikk frihet til å gå utenfor manus. Det gjør at jeg kan knytte meg mer til rollen.

Balgobin har bokstaveligtalt vokst opp på teateret. Hjemme i Bergen jobber faren på den Nationale Scene, og hun har sett forestillinger fra før hun kunne gå. Det var aldri noen tvil om hva Balgobin ville bli når hun ble voksen.

– Jeg er veldig glad i å få muligheten til å gjøre mye forarbeid, det lærer man mye av. Som skuespiller blir man spesialist i å portrettere folk. Det handler om å lære om den verden vi lever i. Man vil fortelle historier man er nysgjerrig på. Jeg håper på muligheten til å få en større rolle en dag.