– Kunne ikke studert uten fleksibiliteten med nettstudier

Loni Bjerkholt-Pedersen er 34 år, og har allerede rukket å gjøre mye i livet. Hun har studert skrivekunst, har bachelor i idrettskunnskap med fordypning i administrasjon og ledelse, og har studert kostholdsveiledning og personlig trener på Idrettshøyskolen.

I tillegg holder hun kurs og foredrag, jobber frilans med radio, blant annet i NRK, og har en hel rekke andre jern i ilden. For ikke å glemme at hun er mamma, noe som i seg selv er en fulltidsjobb.

– Jeg kan vel også kalle meg skuespiller siden jeg spiller i reklamefilmer og har hatt noen småroller utover det. Den røde tråden er at jeg driver med formidling i en eller annen grad, enten det er på radio, fra en scene eller skriftlig.

Rastløs og strukturert

Loni har tilsynelatende tusen baller i luften til enhver tid, og for mange av oss hadde det kanskje blitt i meste laget. Men ikke for Loni, som bestemte seg for å studere journalistikk og tekstforfatter hos Kristiania, via nettbaserte studier – altså i tillegg til alt som allerede fylte dagene hennes.

– Det hørtes ut som et fint supplement, nettstudier var en måte å videreutvikle det jeg holder på med til vanlig. Jeg var egentlig ikke skeptisk til å ta på meg enda mer, for jeg er rastløs og elsker å ha mye å gjøre. Samtidig er jeg ganske strukturert og målrettet som person, og det hjelper selvfølgelig. Jeg er en slags omvendt skippertak-student, som starter med en gang oppgaven blir lagt ut, forteller Loni og ler.

Struktur til tross, det tette programmet hadde nok ikke vært mulig å komme seg gjennom, om det  ikke var for friheten knyttet til nettstudier, fastslår hun.

– For meg krever det struktur, jeg må sette opp delmål for meg selv og jobbe frem mot dem. Spesielt siden jeg er mamma, begynner jeg som regel ikke å studere før etter at sønnen min har lagt seg. Det meste skjer på kveldstid, så det sier seg selv at det ikke hadde gått uten fleksibiliteten som følger med studier over nettet.

– Kombinasjonen jobbing og nettstudier fungerer fint for meg.

Fin-fin kombo

For Lonis del fungerer det bedre å studere hjemme på egenhånd, sier hun. Da får hun sitte i fred og ro med studiene, og kan fordype seg skikkelig i stoffet.

For de som heller vil studere på en litt mer sosial måte i samarbeid med andre, finnes det jo kollokviegrupper og slike tilbud. Men for meg fungerer dette desidert best. Jeg trenger nok litt frihet og fleksibilitet.

Åpen om diagnosen

Et tilbakevendende tema som Loni brenner for, er psykisk helse. Hun forteller at hun har vært opptatt av dette temaet nesten så lenge hun kan huske.

– Det snakkes lite om dette temaet. Jeg har alltid stusset litt over synet folk har på de som har en eller annen diagnose. Selv har jeg alltid slitt masse med angst, og hadde mye fravær på skolen på grunn av det. Det begynte i ung alder, og senere har jeg fått noen diagnoser, og vært inne til behandling. Jeg måtte etter hvert innse at jeg har en kronisk sykdom.

Loni fikk til slutt diagnosen bipolar. Hun påpeker at hun har en mildere variant enn mange andre, så hun har aldri «mistet hodet», som hun selv sier, men vært ganske strukturert.

– Men jeg har en varierende grad av fungering. Noen ganger fungerer jeg over snittet, og er den som kommer først og som går sist. Så kommer det perioder med depresjon, og da blir ting snudd på hodet. Men det jeg ønsker å få frem, er at man fortsatt kan bidra og være en ressurs, selv om man har en diagnose. Det er viktig for meg å utfordre fordommer og informere folk om dette temaet, og jeg får mange tilbakemeldinger fra folk som setter pris på at noen gjør det, avslutter hun.