Anvendt folkehelse­vitenskap

Målet med emnet er å gi studenten forståelse for kvalitativ forskning og forskningsmetodikk. Emnet vil gi studenten et rammeverk for å kunne vurdere kvalitet på forskningsdesign og -utøvelse innen kvalitativ forskning og anvende den hensiktsmessig på ulike helseproblemer.

Det vil gjennom oppgaver og øvelser bli demonstrert ulike tilnærminger til datainnsamling, koding og analyse for bruk av kvalitativ metode. Det vil bli lagt vekt på å bruke refleksiv forståelse som et middel til å generere teoretisk og praktisk begrunnet kvalitativ forskning. Kombinasjonen av teoretisk og praktisk tilnærming til forskningsmetodikken er en vesentlig del av emnet og diskusjoner knyttet til relevante aspekter ved forskningsdesign står sentralt.

Health system includes the resources, actors, and institutions related to the financing, regulation, and provision of health policies and actions.

The objective of the course is to familiarize the student with the application policy principles providing health and health care on a global, international and national level, here with the focus on today’s health policy in Norway.

By using cases from health care policies from industrialized and developing countries students will acquire the knowledge on how to conduct public health evaluations of different health programs, and how to evaluate health policies on a global, international and national level.

By that the course will provide knowledge about the complex nature of public health within health care.

Emnet folkehelsevitenskap skal gi studenten nødvendig teoretisk kunnskap som ligger til grunn for praktisk folkehelsevitenskap.

Studenten vil få oversikt over helseutfordringer på lokalt, kommunalt, og fylkeskommunalt nivå. Studenten få innsikt i hvilke folkehelsetiltak som eksisterer for ulike aldersgrupper i et livsperspektiv. Emnet vektlegger modeller og teorier for identifisering av folkehelseutfordringer, samt implementering og evaluering av folkehelsetiltak.

Studenten vil også få undervisning i vår tids store folkehelseprofiler og folkehelseutfordringer i et miljø- og klimaendringsperspektiv.

Studenten skal selv reflektere over mulige andre tiltak som kan være aktuelle og få oversikt over nasjonale tiltak som fungerer.

Samfunnsernæring er en del av folkehelsearbeidet hvor fokuset er å bedre helse i befolkningen eller grupper av befolkningen med kostholds- og ernæringstiltak på ulike nivå i samfunnet. Usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for økt sykdomsbyrde og tidlig død i befolkningen. Samfunnsernæring handler om hvordan man ved hjelp av tiltak på gruppenivå eller ved politiske virkemidler kan bidra til å fremme sunne kostvaner i befolkningen eller grupper av befolkningen.

Dette emnet vil gjøre studentene i stand til å kritisk lese og forstå kvantitativ forskningslitteratur og anvende den på riktig måte på ulike forskningsspørsmål. Emnet dekker generelle aspekter ved kvantitativ forskning og spesifikk kunnskap som trengs for å anvende statistiske og epidemiologiske metoder i folkehelseforskning. I tillegg omfatter emnet vitenskapsteori, forskningsetiske prinsipper og instanser (Regional etisk komité (REK) og Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (Sikt)).