Studenter i kostyme på scene.
Studielengde:3 år

Musikkteater

Vil du ha scenen som arbeidsplass? På Bachelor i musikkteater får du utviklet deg både innen sang, dans og skuespill.
OpptakStengt
Studenter i kostyme på scene.

Nøkkelinformasjon

  • Bachelor
  • Høst 2024
  • Heltid
  • 180 studiepoeng
  • Oslo
  • 3 år
  • Norsk

Hva lærer du?

Under studiene vil du utvikle ferdigheter og høy kompetanse i musikkteater og hoveddisiplinene sang, dans og skuespill. 

Ved siden av ferdighetsutvikling, vil du få mulighet til å jobbe mye scenisk og utvikle din kunstneriske stemme og signatur. Du vil møte mange forskjellige metoder og jobbe med et bredt spekter av materiale og uttrykksformer sammen med pedagoger, koreografer og regissører på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå.

Studiemodell

Studiemodellen er et utdrag av programbeskrivelsen. Den gir deg en oversikt over obligatoriske emner og hvilke muligheter du har for praksis, utveksling og spesialisering. Bachelorgraden går over tre studieår. Hvert studieår er delt opp i to semestre. Vi tar forbehold om endringer.
Totalt 180 studiepoeng
60 studiepoeng
1. semester
2. semester

  • BKP300Basiskompetanse 3

    Emnet er en videreføring av Basiskompetanse I og II, og jobber stadig med grunnlaget for utøvelse av musikkteater gjennom ferdighetstrening innen sang, dans og skuespill. Emnet skal gi mer inngående kunnskap og ferdigheter i hoveddisiplinene, og der hoveddisiplinenes møtes.

    Emnet fortsetter med tekniske øvelser og grunnlagstrening for viderekomne i danseteknikk, skuespillteknikk og sang/taleteknikk.

    Basiskompetanse III danner sammen med Støtte- og perspektivemnet grunnlaget for Formidling- og fremføringspraksis II og III. Studentens utvikling i Basiskompetanse vil påvirke måloppnåelse i Formidling- og fremføringspraksis.

  • SOP200Støtte- og perspektivemne II

    Støtte- og perspektivemne II bygger på Støtte- og perspektivemne I og skal gi dypere innsikt i musikkforståelse, perspektivfag og entreprenørskap. Målet med støtte- og perspektivemnet er at det skal støtte opp om yrkesutøvelsen og evnen til å reflektere over musikkteaterfaget i kontekst.

    Delemnet musikkforståelse skal sørge for at studentene får dypere kunnskap i musikkteori og hørelære, slik at de selvstendig kan innstudere sanger, fremføre og forstå musikalske uttrykk innenfor musikkteatersjangeren og videre kommunisere med musikere og musikalske ansvarlig med fagtermer.

    I delemnet perspektiv skal studentene analysere scenekunsten fra historiske, kulturelle, politiske, sosiale og estetiske perspektiv og utforske hvordan scenekunsten generelt og musikkteateret spesielt kan reflektere verdier, smak og trender fra den tiden den ble skapt.

    Entreprenørskap skal forberede studentene på hverdagen som profesjonell musikkteaterutøver og gi dem verktøy de kan anvende både som fast ansatt ved et teater og som selvstendig næringsdrivende kunstner og kulturell entreprenør.

  • FFP300Formidling- og fremføringspraksis 3

    Musikkteater er en bred formidlingsform med mange ulike sjangre, epoketypiske trekk og metoder. Formidling og fremføringspraksis III skal gi en dypere forståelse for dette. Denne forståelsen er viktig for å være en adaptiv musikkteaterutøver ved endt utdanning.

    Emnet bygger videre på Formidling og fremføringspraksis II, og deles opp i flere ulike prosjekter som har ett til tre av hoveddisiplinene, sang, dans og skuespill, som hovedfokus. Emnet må også sees i sammenheng med basiskompetanse 3, da studentene er avhengig av å utvikle basiskompetansemålene for å nå målene i Formidling og fremføringspraksis.

    Studentens evne til å trekke veksler på hele fagområdet musikkteater vektlegges og det er stor grad av seminar og veiledet arbeide, men også høye krav til egenøving og egenarbeid under veiledning.

    Møte med publikum er en viktig arena for læring, og studentene skal bli bevisst hvordan ulike publikumsgrupper og ulik kontekst, lokaliteter, påvirker utøver og materiale.

  • FFP200Formidling- og fremføringspraksis 2

    Musikkteater er en bred formidlingsform med mange ulike sjangre, epoketypiske trekk og metoder. Formidling- og forestillingspraksis II skal gi en dypere forståelse for dette. Denne forståelsen er viktig for å være en adaptiv musikkteaterutøver ved endt utdanning. Emnet bygger videre på Formidling- og forestillingspraksis I og deles opp i ulike prosjekter som har ett til tre av hoveddisiplinene, sang, dans, skuespill som hovedfokus.

    Emnet må også sees i sammenheng med Basiskunnskap III, da studentene er avhengig av å utvikle basiskompetansemålene for å nå målene i Formidling- og forestillingspraksis II. Studentens evne til å trekke veksler på hele fagområdet musikkteater vektlegges, og det er stor grad av seminar og veiledet arbeide. I tillegg stilles det høye krav til egenøving og egenarbeid under veiledning.

    Møtet med publikum er en viktig arena for læring, og studentene skal blir bevisst hvordan ulike publikumsgrupper og ulik kontekst/lokaliteter, påvirker utøver og materiale.

  • VAL999-7ADMValgemne
  • BKP401Basiskompetanse 4

    Musikkteaterutøverens instrument vil kreve kontinuerlig trening og utvikling gjennom en livslang karriere. Emnet Basiskompetanse IV bygger videre på Basiskompetanse III og gir studenten mulighet til å vedlikeholde og videreutvikle basiskompetansen gjennom egenarbeid og veiledning. Nytt i basiskompetansefaget er prestasjonsforberedelse og auditiontrening som en egen del av emnet. Emnet krever evne til fokusert egenøving og egenarbeid under veiledning.

    Basiskompetanse IV danner grunnlaget for Formidling og fremføringspraksis IV. Studentens utvikling i basiskompetanse vil påvirke måloppnåelse i formidlingsemnet Formidling og fremføringspraksis.

  • FFP400Formidling- og fremføringspraksis 4

    Å kunne møte en skapende kunstner med sitt eget kunstnerskap som utøver er en essensiell del av det å være en musikkteaterutøver. I møtet med en skapende kunstner kan utøveren både stille sin kunnskap og utøving til disposisjon for prosjektets rammer, eller utøveren kan inngå som en medskapende utøver som bidrar inn i prosjektets rammer.

    Formidling- og fremføringspraksis IV består av flere prosjekter med dette som fokus.

    Emnet undervises på høstsemesteret, og er i stor grad undervisningsstyrt. I prosjektene møter studenten enten en ekstern skapende kunstner, eller interne pedagoger som selv er aktive som skapende og medskapende kunstnere i sitt kunstneriske utviklingsarbeid. Emnet har kombinasjonen sang, dans og skuespill og en utvidet forståelse for hva dette kan være i en musikkteater-kontekst som hovedfokus. Det legges vekt på at studentene gjennom prosjektene både skal få jobbe som ensemble i tillegg til det å skulle bære et scenisk strekk som individ eller i par.

    Gjennom det materialet som velges som grunnlag for de ulike prosjektene legges det opp til en refleksjon rundt scenekunstens rolle i et bærekraftsperspektiv. Ved å stille spørsmål ved etablerte sannheter og metoder for utvikling og fremstilling av scenekunst utfordres studentene til selv å reflektere over sin rolle som medskapende og utøvende kunstnere i møte med et etablert materiale og en verden i endring. Dette er spesielt knyttet til bærekraftsmålene 5 - Likestilling mellom kjønnene (gjennom å utfordre status quo hva angår kjønn og fremstilling av kjønn i musikkteateret), 10 - Mindre ulikhet (gjennom et dekolonialisert perspektiv på musikkteaterkanonen) og 11 - Bærekraftige byer og lokalsamfunn (gjennom de arbeidsmetodene og formidlingsformene som velges).

  • FFP500Formidling- og fremføringspraksis 5

    Møte med publikum, med vekt på timing og presisjon er viktig i musikkteater. I Formidling og fremføringspraksis 5 skal studentene jobbe med disse elementene, blant annet gjennom komedie-materiale.

    Det legges stadig større vekt på at studenten skal kunne benytte og beherske ulike sceniske verktøy fra hoveddisiplinene, tale/sang, bevegelse/dans og formidling/skuespill.

    Studenten forventes å reflektere over egen prosess, spesielt med tanke på opplevelsene med publikumskontakten og dens påvirkning på egen prosess i prestasjonsøyeblikket.

    I emnet får studenten også møte flere aktører i arbeidslivet gjennom ulike workshops, og får erfaring med fremførelser i ulike fremføringsarenaer.

    Alle de ulike prosjektene innen emnet krever at studentene er aktive og medskapende og gir mulighet for studentene å ta i bruk de ferdighetene de har tilegnet seg i basiskompetanse-emnene.

  • FFP600Formidling- og fremføringspraksis 6

    Formidling- og fremføringspraksis 6 er delt opp i to hovedprosjekter der det første er studentenes avgangsproduksjon og det andre er et egenarbeid under veiledning.

    Målet med avgangsproduksjonen er at studentene skal benytte de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen de har opparbeidet seg i studiet i en tverrfaglig og scenisk sammenheng foran et publikum. Samtidig vil avgangsproduksjonen gi studentene nytt læringsutbytte og innsikt ved å jobbe fram en forestilling som på mange måter er lik en profesjonell produksjon. Lærerkreftene vil i en eller flere av posisjonene - regi, koreograf, musikalsk innstudering - være eksterne fagpersoner. Forestillingen spilles på en egnet scene ut ifra hvilken musikkteaterforestilling som produseres.

    Målet med emnets andre hovedprosjekt er at studentene skal ta med seg kunnskap og ferdighet fra tidligere prosjekter og videre utforske sitt individuelle kunstneriske uttrykk i samarbeid med andre utøvere i en gruppe. Under veiledning utfordres studentene til å utvikle sin kunstneriske signatur og til å identifisere preferanser i valg av materiale og gjennomføring. Studentene kan selv velge om de ønsker å være skapende i sitt eget prosjekt eller om de ønsker å benytte seg av et satt materiale.

  • SOP300Støtte- og perspektivemne III

    Støtte- og perspektivemne 3 bygger på Støtte- og perspektivemne 2. Hoveddelen av emnet vil være knyttet til arbeidet med bacheloroppgaven som er en individuell skriftlig oppgave over et selvvalgt tema. Temaet skal relateres til musikkteaterfeltets kunnskapsfelt og praksis. I oppgaven skal studenten reflektere, analysere og drøfte en egen formulert problemstilling i relasjon til eksisterende teori fra fagfeltet.

    Studenten veiledes individuelt i arbeidet med oppgaven, og får tildelt en veileder etter at problemstilling og beskrivelse av oppgaven er levert og godkjent. Oppgaven kan være tematisk knyttet til avsluttende eksamen og egenarbeid i Formidling og fremføringspraksis 6.

    Hovedformål med faget er å kunne omsette en praktisk forståelse av faget til noe teoretisk, og å formidle dette på en måte som er relevant for fagfeltet og for videreutviklingen av feltet.

Hva kan du bli?

Andrea Rymoen sitter foran et speil mens hun sminker seg. Det er dunkel belysning og Rymoen ser konsentrert ut. Det er tydelig at hun er back stage.

Mange av studentene ved Bachelor i musikkteater drømmer om å stå på en scene, møt tre alumni som gjør dette i utlandet.

Livet som student

Institutt for scenekunst tilbyr et spennende studiemiljø, hvor du treffer studenter fra ulike kunstutdanninger. Vi har aktive linjeforeninger som arrangerer faglige og sosiale aktiviteter, blant annet Åpen scene flere ganger i semesteret. Hos oss får du oppleve jevnlige visninger av ulike former for scenekunst, du kan delta i filmklubben eller være med på andre frivillige aktiviteter. Ved institutt for scenekunst legger vi vekt på at studiemiljøet skal være inkluderende og mangfoldig.
Hos oss prøver vi å få de tre kunstformene sang, dans og teater til å smelte sammen og bli et helhetlig uttrykk som når ut til publikum og forteller en historie.

Møt fagmiljøet

  • Slik jobber vi

    Kristiania har Norges største kreative og kunstfaglige miljø på universitets- og høyskolenivå i Norge. Du finner våre studenter i alle kreative bransjer i inn- og utland, våre forelesere har ofte selv lang erfaring fra bransjen, og vi har sannsynligvis landets flotteste fasiliteter for deg som vil ta en kreativ utdanning. Vi vet hva som venter deg i arbeidslivet, og vil utfordre deg hver eneste dag slik at du skal lykkes.
  • Slik er studiehverdagen

    Vi har et nært forhold til studentene våre og studentene til hverandre. Vi setter humor, lek og eksperimentering høyt, og utfordrer studentene til å utforske nye måter å være kreative på. Vi tror på det å jobbe praktisk, og gjerne tverrfaglig. Derfor vil fasilitetene våre være de samme som de som møter deg når du skal ut i arbeidslivet.

Slik er søknadsprosessen

Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart. 
  • Viktige frister

    Ordinær søknadsfrist er 15. februar. Opptaksprøve må leveres innen søknadsfristen. Les mer om opptaksprøvene her. Dokumentasjonsfrist for vitnemål og attester er 1. juli.
  • Behandlingstid

    På dette studiet søker du på studieplass, laster opp egenvurderingsskjema og evt. video. Basert på opptaksprøven tilbys studieplasser cirka 14 dager etter siste opptaksprøvedato.
  • Slik søker du

    På Min Side for søkere, aksepterer du tilbudet og laster opp nødvendig dokumentasjon på dine kvalifikasjoner.
  • Semesterregistring

    Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen.
  • SiO (Oslo) og Sammen (Bergen)

    SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer.
  • Lånekassen

    Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen.
  • Støtte og tilrettelegging

    Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt.
  • Mitt Kristiania

    Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student.
  • Studentbevis

    Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner (unntatt i Brenneriveien).

Hva lurer du på?

Våre studentambassadører svarer deg gjerne – på chat, telefon, e-post eller video.
En ung person med oppsatt blondt hår, iført en rød langermet topp og en halskjede, smiler og poserer med hendene på hoftene på en bygate, med uskarpt bylandskap i bakgrunnen.

Ofte stilte spørsmål