Når du skal gjøre research på fremtiden din er det viktig å kartlegge deg selv. Dette illustrerer student vida med et kart og punkter

En anelse høy puls? Ubesluttsom? Vanskelig å samle tankene? Enda et år på yoga-camp i Zimbabwe er ikke løsningen. Jeg vil hjelpe deg med en oversikt. Oversikt er løsningen, nemlig!

Når du skal gjøre research på fremtiden din er det viktig å kartlegge deg selv. Dette illustrerer student vida med et kart og punkter
I et mulighetsorientert samfunn, er eliminering av muligheter svaret.

Ditt indre kart

Begynn med deg selv før du begynner researchen. Her ligger de fundamentale svarene, som du trenger for å unngå en smell i midten av første semester. Når du skal ta større valg, som hvilken by du skal bo i, hvilken skole du skal velge og om du skal følge hjertet eller vennekretsen, trenger du noen holdepunkter å gå ut ifra! Noe som holder deg på bakken, rett og slett.

Her er penn og papir ditt beste verktøy. Kartlegg hvem du er og hva du foretrekker, hva du kan bite i deg eller ikke klarer deg uten. Jeg er for eksempel typen som kan ha alfabetisk system på badet, og konkluderer, basert på det punktet, at jeg ikke hadde matchet bra i et kollektiv med fremmede. Det er fint å være klar over, for ved å utelukke dét alternativet, har jeg færre muligheter å ta stilling til. I et mulighetsorientert samfunn er det nettopp eliminering av muligheter som er svaret. Spesielt for de som sliter med FOMO* og ubesluttsomhet.

Fomo-illustrasjon. Når man har vanskelig for å ta valg, kan dette imaginære kosttilskuddet være redningen! Gjør research!
Det hadde vært gull om det fantes et slikt kosttilskudd? FOMO= Fear of missing out.

 

Det holder å finne et landskap som du trives i!

Potet eller en klar drøm?

Når man skal søke studium, så søker man jo egentlig etter å lande sin fremtidige hverdag. Derfor er det viktig å ha peiling på seg selv, først. Når du har kartlagt hvem du er som menneske (til den grad det er mulig), så er det greit å sette fingeren på om du har en konkret drøm eller er fullstendig clueless. Er du sistnevnte, kvalifiseres du til å sitte i potetbåten. «Poteter» er de menneskene som ikke har en tydelig visjon, kvalitet eller oppgave, men som liker å drive med flere ting. I arbeidslivet er det alltid en fordel å være ekstra flink til én ting, men en utdanning eller karrierevei kan alltid tilspisses. Så om du ikke har stålsatt deg for barnedrømmen (slik Joakim tenkte) er det ingen grunn til panikk. Det holder å finne frem til et landskap du trives i.

Mine beste råd

Fase 1: Begynn enkelt

Bruk Google. Søk etter ord som sammenfaller med landskapet eller retningen du ønsker å gå. Samle alle linjene og studieretningene som dukker opp, på en liste. Mer trenger du ikke i fase én.

google-illustrasjon. søker på tekst

Kollega Marens Google-illustrasjon!

Fase 2: Kvaliteter

Når du sitter med en respektabel samling studieretninger, er det greit å kartlegge hva disse tilbyr. Er det årsenhet, fagskole, nettstudier eller deltid- eller heltids bachelor? Hva er forskjellen? Hva vektlegger skolen i akkurat den linja du har funnet? Det står gjerne en oversikt over alt fra emner, timeplan, priser, navn på foreleser og lignende, på høyskolenes nettsider. Husk at selv om du finner fire studieprogrammer med samme tittel, er det gode sjanser for at det er ulikheter ved hver av dem. Stå i researchen-prosessen og gi for all del ikke opp. Du vil takke deg selv for grundigheten når du sitter med resultatet!

NB:

Ikke tenk på geografisk beliggenhet i denne fasen. Spør du hvem som helst med livserfaring, vil de anbefale deg å følge drømmen, ikke fornuften.

Fase 3: Geografi og miljø

Greit, fornuft trenger et eget punkt. I hvilken by ligger skolene som tilbyr linjene du har funnet? Hvor i byen ligger de? Få det ned på papiret. Bruk Google maps, ruter og NSB til å søke opp by og adresse. Det er også en idé å sjekke ut som høyskolene  holder til i flere byer. Kan du ta trikk til hovedinngangen eller må du kjøre moped? Her er det også lurt å kartlegge hvilke studentboliger som tilbys i området, hvordan prisene er på leiemarkedet, om du har venner i samme område, som du kan dele kollektiv med og så videre. Finn.no passer ypperlig til denne type research.

Illustrerer det å være sin egen privatetterforsker med en selvgod meme.
Hvor vanskelig kan det være?

Fase 4: Judgement

Dette er den morsomste fasen. Søk opp høyskolene i sosiale medier og døm i vei. Er de gammeldags? Nymotens? Hvordan ser lokalene ut? Har de bilder av foreleserne? Har de tagget studenter? Er studentene fornøyde? Bruk privatetterforsker-genet til å forfølge med gode intensjoner. Jeg anbefaler deg å sende meldinger til folk, både studenter og forelesere, veiledere og rådgivere. Spør og grav, de fleste elsker å svare. Jeg har faktisk knyttet kontakter med flere av de tidligere studentene jeg fant, som nå er ute i arbeidslivet. Hvor kult er ikke det? Noter de viktigste punktene for deg selv. Høyskolen Kristiania har også studentambassadører som gjerne svarer på alt du lurer på.

Fase 5: Elimineringsprosessen

Med en respektabel samling potensielle linjer, er det nå på tide å eliminere. Her kommer ditt indre kart til gode! Ut i fra hva DU foretrekker, takler, ønsker og søker, kan du fjerne høyskoler som ikke matcher deg nok. Er du ekstra «in to it», kan du sortere informasjonen du har funnet i «fordeler» og «ulemper». Hva som enn gjør det enklere for deg å velge til slutt!

NB: Fokuser på å fjerne muligheter, det er enklest.

Gjennomfører du alle fasene, kan du nyte følelsen av en oversiktlig, selvsikker og stressfri før-studenttid. Og husk at du alltids kan skille deg senere! Lykke til!

Bilde av instagram ikon med teksten @hkristiania