Go to main content
Sigrid frustrert
Havet og noen på en bademadrass. Tenker på valg av det perfekte studiet.

Det føles ut som det aller største valget i hele verden. Hva i huleste skal jeg bli? Du skal ta et valg som former den du er, skaper det livet du vil ha og rett og slett bestemmer hva som skjer i livet ditt de neste tiårene, tenker du.

"Hva skal du bli når du blir stor da, Sigrid?". Spørsmålet var lett å svare på da jeg var fem år. Lege eller skuespiller. Det ble vanskeligere og vanskeligere å svare etter hvert som jeg ble eldre. I lang tid trodde jeg at studiet jeg velger måtte være 112% meg, og at jeg måtte elske alt med studiet.

Jeg tenkte jeg måtte kjenne til alt om det fra før, og vite akkurat hvilken jobb det ville gi meg etterpå. Jeg trodde man skulle finne et studie der alle punktene på ‘det perfekte studiet’-checklisten var sjekket av. Det funker ikke å tenke sånn, fant jeg ut.

Sigrid frustrert
Meg da jeg ikke visste noen ting

Tenk stort!

Man må visst tenke litt større på det. Noen velger et studium fordi de bare elsker bølgelengder og kjemiske bindinger. Andre velger studium ut ifra hva vennene valgte. Noen velger til og med en skole bare fordi studiemiljøet på akkurat den skolen virker sinnsykt bra.

Kanskje fordi fadderuka så helt rå ut på Instagram? Mange velger å studere der de kan bedrive favoritthobbyen sin i hele verden. Det er jo dumt å studere i Elverum om man elsker å ha 427 spisesteder å velge mellom, og 10 forskjellige utesteder for 18-åringer å dra til hver helg. Da er kanskje Oslo et bedre valg?

For noen er kanskje Oslo mye by og trafikklys, men oppkjørte langrennsløyper - det er de gode på.

Hvilken by?

I fjor gikk jeg på folkehøgskole i Sogndal, der så og si alle i bygda eier et par randoneeski. Om det er en tilfeldighet at mange ski-entusiaster valgte å bli student i akkurat den bygda? Jeg har mine tvil.

Oslo er kanskje ikke den største byen i Europa, men sammenlignet med andre norske byer, er jo Oslo travel, stor og skummel. Det er en av grunnene til at jeg kjørte flyttelasset forbi den velkjente student-byen Trondheim på vei ned til Oslo. Jeg ville ha en by med masse nye og ukjente mennesker, urbant sentrum og uendelig med muligheter.

(men nei, Oslo er ikke så stor at du ikke risikerer å møte den kleine Tinder-matchen på trikken)

Indre kall

Noen er så heldige å ha et indre kall på hva de skal bli, at de bare vet helt 100% hva de skal studere (tenk om jeg kunne hatt det sånn..). De som ikke bryr seg om sted, type skole eller noe. Venninnen min har et sånt kall. Hun dro til Tsjekkia for å studere veterinær. Ikke fordi Tsjekkia i seg selv var studiestedet høyest på lista hennes, eller at hun ville så veldig gjerne gå på akkurat den skolen. Men fordi hun vil bli veterinær, og ikke noe annet.

Sigrid spiser vannmelon på en strand
Jeg spiser vannmelon på en øy i Vietnam og lurer på om jeg har et indre kall

Å flytte til Oslo fordi hele vennegjengen gjør det, trenger ikke være verdens dårligste ide. Hadde du hatt det der indre kallet for å studere vetrinær i Tsjekkia, hadde du dratt dit. Er det vors med den gode gamle vennegjengen din du setter aller høyest, hadde du nok ikke trivdes på medisinstudiet i Tromsø mens alle venna var på vors i Oslo (du hadde nok fått masse venner å vorse med i Tromsø, men du ser poenget).

Skribent til lærer

Jeg har en søster med en bachelor i tekst og skribent. Hun elsker å skrive, men nå tar hun faktisk pedagogikk for å bli lærer. Westerdals var jo et bra valg for henne, selv om hun ikke valgte å bli manusforfatter i NRK. Hun tar heller med seg alt hun lærte og bruker det i en ny rolle som lærer. Dette beviser godt hvor greit det er å ikke alltid velge riktig (hva er riktig egentlig?).

Gi litt F i å finne det perfekte studiet

Fordi akkurat hva man ender opp med å studere, former ikke hele livet ditt. Det bestemmer ikke hvem du er, hvilket liv du får eller for den del; ikke engang hvilken jobb du får (unntak: de som går brannmannstudiet jobber ofte som brannmenn). Hva som bestemmer det, er valg du tar underveis, hele veien, hele livet. Akkurat

DET

studiet betyr ikke hele verden. Folk starter på et studie, hopper av, begynner på noe nytt, jobber litt, studerer igjen, dropper ut og reiser rundt i verden, kommer hjem og studerer noe helt annet.

Det er lov å velge flere ganger.
Sigrid på cafe
Sitter på cafe og har skjønt at det er greit å ikke vite alt og at det perfekte studiet ikke er det viktigste

Derfor er det greit å tenke på flere ting enn bare akkurat det studiet. Starter du på et studie bare fordi du har sykt lyst til å bo i Bergen, innser du kanskje at studiet ikke var helt deg, men det betyr ikke at du bommet. Kanskje finner du ut at HR ikke var noe for deg, det er egentlig skuespill du vil studere. Og det er jo helt greit! Det er ingenting som heter å kaste bort tiden. All erfaring er god erfaring. Ikke tenk på at du skal finne det perfekte studiet først. Veien blir jo til mens du går. Og det er ikke noe som heter jeg-tok-perfekte-studievalg-hele-tiden på den veien.

Husk at Høyskolen Kristiania har campus i både Oslo og Bergen.