Go to main content
Illustrasjonsbilde av gruppearbeid med ark, macer og hender.

Jeg er en person som liker best å gjøre ting alene: Bo alene, jobbe alene, handle alene, sove alene, slappe av alene og ikke minst: Gjøre skolearbeid alene. Jeg har alltid vært den som har kjent på en overveldende skuffelse hva gang jeg hørte ordet 

Studenter Julie, Tina og Emilie

 Rekk opp en hånd alle som har:

  1. Gjort hele gruppearbeidet alene, og likevel fått samme karakter som resten av gruppen.
  2. Vært på gruppe med noen man overhodet ikke fungerer sammen med.
  3. Kjent på følelsen av å levere noe man ikke er helt fornøyd med, fordi man må ta hensyn til andres tanker og meninger.(Grusomt, ikke sant?)

Gjøre sjæl

Mitt største problem med gruppearbeid har trolig vært at jeg foretrekker at alt er på min måte. Akkurat som en trassig treåring. Ikke fordi jeg er noe flinkere eller bedre enn andre, jeg bare liker å gjøre ting sjæl. Faktisk har frykten for å overlate ansvar til andre vært såpass stor at jeg på ungdomsskolen valgte å være på gruppe med de jeg visste ville gjøre minst mulig. Så var man rett tilbake til punkt én på listen, da.

Einstøingen i meg ble småkvalm og fikk svette håndflater. Hvordan i all verden skulle dette gå?

Jeg sverget til meg selv at etter videregående skulle jeg aldri gjøre gruppearbeid igjen. Så feil kan man ta.

Et halvt år med gruppearbeid

Jeg sklei greit gjennom første studium uten nevneverdig mye gruppearbeid. Grafisk design kan være en enmanns-jobb, og hvis vi skulle gjøre noe i grupper hadde jeg mine faste partnere, som "tilfeldigvis" også var bestevenninnene mine. Jeg hørte med vantro om stakkarer (i mine øyne) fra andre studier at det er vanlig å skrive bacheloren i grupper. Altså, hjelp!

Jeg begynte deretter på Bachelor i tekst og skribent, og levde livets glade dager i ensomhet frem til andre året. Emnet markedskommunikasjon bestod av toukers-prosjekter hvor alle var i tverrfaglige grupper. Et halvt år med gruppearbeid, hvor man etter hvert prosjekt ville rullere på hvem man var på gruppe med. Einstøingen i meg ble småkvalm og fikk svette håndflater. Hvordan i all verden skulle dette gå? Les også: Bør du søke tekst og skribent? 

Mac, notatbok og kaffe til én person.
Slik foretrekker jeg å jobbe: Alene, med kaffe og en pen notatbok.

Åpenbaringen

Dette gjør vondt for meg å innrømme, for ikke bare foretrekker jeg å gjøre ting sjæl — jeg liker også å ha rett. Men vi var ikke langt inne i første prosjekt før jeg innså at tverrfaglig gruppearbeid faktisk er nyttig (HÆ?). Her synes jeg det passer seg med ei aldri så lita liste over funnene jeg gjorde:

  1. Idéer, idéer, idéer! Mange flere (og ikke minst bedre) idéer når man er flere hoder.
  2. Alle kan noe du ikke har peiling på, så når du leverer har du et resultat du aldri kunne klart å få til alene!
  3. Man blir kjent med studenter fra andre studieretninger (kjekt når man mest sannsynlig skal inn i samme bransje).

For jaggu oppdaget jeg at man jobber i team i arbeidslivet og. Les også:

Illustrasjonsbilde av gruppearbeid med ark, macer og hender.

If you can´t beat them, join them!

Siden det ikke ser ut til at jeg kommer til å slippe unna gruppearbeidet noen gang, og faktisk måtte bite i det sure eplet og innrømme at det er nyttig å jobbe i grupper, innså jeg at jeg måtte legge vekk hatet mitt mot gruppearbeid.

Når jeg fant noen flinke folk jeg jobbet godt sammen med, ble gruppearbeid noe jeg likte!

Det er ikke sånn at jeg plutselig elsker å gjøre gruppearbeid (jeg er fremdeles introvert), men jeg ser nytten og verdien det har. Spesielt når man står fast er det fantastisk å ha en gruppe og støtte seg til, og ikke rive seg i håret alene.

Studenter Emilie, Julie og Tina
Med Emilie og Julie som gruppemedlemmer er ikke gruppearbeidet lenger noe problem!

Og ikke minst har jeg funnet noen flinke folk som jeg jobber godt sammen med. Når jeg gjorde dét var plutselig gruppearbeid ikke noe jeg gruet meg til, men noe jeg liker å gjøre. Lykke til med gruppearbeidet! Og til du som er som meg: Det er faktisk ikke så ille som du tror.