I nettavisenes barndom gjorde norske medievirksomheter flere mislykkede forsøk på direktesendte kjendis-intervjuer på nett. Noen få kjendiser behersket formatet, og briljerte i møtet med nettbrukerne. Alt for mange ble totalt overkjørt av utspekulerte nett-troll. En kjent artist ble dypt såra og logga ut midt i møtet.

Jeg ledet VGs nettredaksjon, og var på leit etter en løsning på problemet. Vi fant inspirasjon i måten Larry King håndterte sine innringere på CNN. Sendinger som gikk direkte til hele verden. Stor fallhøyde. Uten skandaler.

Nøkkelen var å skape en live-opplevelse uten å utsette kjendisene for risiko. CNN gjorde det ved å velge nøye hvilke personer og spørsmål som slapp til, og spørrerens mikrofon ble alltid slått av umiddelbart etter at spørsmålet var stilt. Dermed unngikk Larry King og hans kjendis-gjester å måtte krangle med kverulanter. For seerne framstod det hele som åpent og inkluderende, med innringere fra hele verden.

Det passet godt inn i Larry King Live-konseptet som dyrket informasjon forkledd som underholdning, framfor revolverintervjuet.

VGs nettmøte-teknologi ble skissert på en serviett og programmert av Schibsted Nett slik at publikum kunne sende inn spørsmål både før og under direktesendingen, og kjendisen kunne velge hvilke spørsmål som skulle besvares. Dermed ble det svart med velvilje på alle spørsmål som ble publisert. 

Det fungerte slik at ett og ett spørsmål og svar ble publisert til publikum som fulgte sendingen direkte. Noen kjendiser hadde tastatur-problemer, og fikk skrivehjelp fra VGs nettredaksjon. Marian Godø var husets raskeste. Hun har forresten senere gjort karriere som ghostwriter for kjendis-selvbiografier. Det startet i et kortere format på VGs nettmøter.

Nettmøtene transkriberte seg selv, og flere av dem ble dobbeltsider i papiravisen neste dag. Trine Rein var den første kjendisen som kom til sending etter påtrykk fra hennes management. Hun stilte også med egen stylist i nettstudio. For oss i kulissene opplevdes det som et lite gjennombrudd.

Et annet høydepunkt var nettmøtet med TV 2-meterolog Siri Kalvig. Hennes status som uoppnåelig for første generasjon nettbrukere ble ikke svekket av at spørsmål og svar ble publisert i et ubegripelig tempo. Hun var både kjapp på tastaturet og hadde god simultankapasitet. Jeg satt på en annen maskin i TV 2s Bergen-redaksjon, leste opp spørsmål og tastet inn hennes svar samtidig som hun selv svarte.

Andre medievirksomheter kopierte senere modellen. Men æren skal legendariske Larry ha. Noen år senere fikk jeg gleden av å besøke flere CNN-redaksjoner i Atlanta, London og New York, i rollen som ph.d.-stipendiat. Men jeg kom meg aldri til Los Angeles-kontoret, og møtte derfor ikke kongen av kjendisintervjuer. Mannen som mestret å lage informativt og interaktivt innhold ved alltid å la sine kjendisgjester føle seg trygge.

Mine publikasjoner om CNN:

  • Krumsvik, Arne H. (2013). From creator of change to supporter of the traditional: The changing role of CNN.com. Journal of Applied Journalism and Media Studies. ISSN 2001-0818. 2(3) s 397-415. doi: 10.1386/ajms.2.3.397_1
  • Krumsvik, Arne Håskjold (2010). Strategy and Structure for Online News Production – Case Studies of CNN and NRK. I Klastrup, Lisbeth, Hunsinger, Jeremy & Allen, Matthew (red.) International Handbook of Internet Research. Springer. ISBN 978-1-4020-9788-1.
  • Krumsvik, Arne Håskjold (2009). The Online News Factory. A Multi-Lens investigation of the Strategy, Structure, and Process of Online News Production at CNN and NRK. Unipub forlag. (394)
  • Krumsvik, Arne Håskjold (2008). Forholdet mellom kanalstrategi og journalistrollen i NRK og CNN. I Ottosen, Rune & Krumsvik, Arne Håskjold (red.) Journalistikk i en digital hverdag. Cappelen Damm Høyskoleforlaget. ISBN 978-82-7147-319-8. s 87-97.
  • Krumsvik, Arne Håskjold (2007). Kommersiell nyhetsproduksjon for et globalt marked. I Petersen, Anja Bechmann & Rasmussen, Steen K. (red.) På tværs af medierne. Forlaget Ajour. ISBN 87-91620-33-3. s 85-100.