Fem råd for å unngå utbrenthet

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Arbeidslivsforsker Helene Tronstad Moe om utbrenthet 

Det finnes ikke én avgjørende årsak til at vi opplever å bli utbrent. Det kan være ulike grunner til at henholdsvis førskolelæreren, soldaten eller legen blir utbrent. Jevnlige beslutninger om liv og død, lange arbeidsuker, økende produktivitetskrav eller motstridende informasjon, er typiske eksempler. Også tap av selvbestemmelse, manglende balanse mellom arbeid og privatliv, fysisk utrygghet eller bekymring for barns hjemmemiljø kan være blant årsakene til utbrenthet i disse tre yrkene. 

Noen av egenskapene som bidrar til at vi lykkes og presterer i en stilling, kan være de samme som også kan bidra til at vi blir utbrent - som for eksempel perfeksjonisme, årvåkenhet og dedikasjon. 

Endringer på arbeidsplassen  

Mangel på engasjement på jobb kan minne om apati og sosial tilbaketrekning som oppleves ved depresjon. Depresjon, derimot, er en stemningsrelatert psykisk helsetilstand. 

I dag forstås vanligvis utbrenthet og depresjon som forskjellige, separate tilstander, selv om begge kan bli påvirket av et negativt arbeidsmiljø. Men det er bare utbrenthet som forbedres med positive endringer i arbeidsmiljøet. Samtidig viser forskning at mennesker som er mottagelige for depresjon, også kan være utsatt for utbrenthet. 

Hvile og avkobling 

Den kanskje beste strategien enkeltpersoner kan bruke i hverdagen for å redusere utbrenthet, er hvile og avkobling etter jobb. Man bør også unngå å jobbe for mye overtid. 

En effektiv måte å restituere på kan være å slutte å tenke på jobb etter arbeidstid. Det kan også være avslapning, altså aktiviteter som krever svært lite, og sosiale aktiviteter, som å tilbringe tid med andre mennesker på fritiden. Dette er gunstig for å redusere de daglige opplevelsene av utbrenthet, og faren for utbrenthet over tid. Spesielt er det av stor betydning ikke å tenke på jobb etter arbeidstid. 

Gjør justeringer 

Utbrenthet er relatert til arbeid, derfor kan vi bruke strategier for å endre eller justere arbeidet. Det kan være å endre arbeidsoppgavene, som type eller antall aktiviteter. 

Vi kan også se på relasjonene våre, altså hvem vi samhandler med på jobb. Dette kan balansere jobbkravene med våre personlige evner og behov. Du kan for eksempel også spørre en leder eller kolleger om råd, søke krav eller utfordringer, og redusere krav. 

Et arbeidsmiljø som legger til rette for støttende profesjonelle relasjoner mellom kolleger, teamarbeid og kollegialitet på arbeidsplassen virker også positivt. 

Tydelige skiller 

Et klart skille mellom arbeid og hjem er viktig. Særlig er opplevelsen av uforenlige krav mellom familie og jobb knyttet til utbrenthet. 

Arbeid med å forhindre utbrenthet bør også foregå på organisasjons- og ledernivå. Det kan være å planlegge for at de ansatte kan ha en god balanse mellom arbeid og fritid, tilpasning av arbeidsoppgaver, selvstendighet, og å unngå utstrakt overtidsbruk. I tillegg bør man unngå en kultur for at ansatte tenker på jobb på fritiden. Et eksempel på dette er e-post etter ordinær arbeidstid.  

Både personlige og organisatoriske endringer må ofte til for å håndtere utbrenthet, og stimulere til et sunnere arbeidsmiljø. 

Referanser: 

Demerouti, E. (2015). Strategies used by individuals to prevent burnout. European journal of clinical investigation, 45 (10), 1106–1112. 

Falkum, E. (2000). Hva er utbrenthet? Tidsskrift for Den norske legeforening. 

Felaza, E., Findyartini, A., Setyorini, D., & Mustika, R. (2020). How Motivation Correlates with Academic Burnout: Study Conducted in Undergraduate Medical Students. Education in Medicine Journal, 12(1). 

Fontes, F. F. (2020). Herbert J. Freudenberger and the making of burnout as a psychopathological syndrome. Memorandum: Memory and History in Psychology, 37, 1676–1669. 

Gabriel, K. P., & Aguinis, H. (2022). How to prevent and combat employee burnout and create healthier workplaces during crises and beyond. Business Horizons, 65(2), 183–192. 

McFarland, D. C., Hlubocky, F., Susaimanickam, B., O’Hanlon, R., & Riba, M. (2019). Addressing depression, burnout, and suicide in oncology physicians. American Society of Clinical Oncology Educational Book, 39, 590–598. 

Artikkelen ble først publisert i E24 22. mai 2023, under tittelen Hva skal man gjøre om man føler man er i ferd med å møte veggen?

Vi vil gjerne høre fra deg!       
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.