Sosiale medier og mental helse blant ungdom

  • Prosjektperiode: 2021
  • Kategori: Anvendt forskning

Beskrivelse

Adolescents are arguably the most active age group on social media, which means that they are exposed to social influence both in their physical and digital lives. Past research suggests that particularly passive interactions with social media content can trigger social comparison (Orben, 2020). The influence and comparisons brought on by social media content is troubling considering that some trends convey unrealistic beauty ideals, arising from manipulated images, cosmetic surgery, and extreme fitness focus. This kind of comparison increases the distance between one’s self-image and an unattainable ideal, which in turn can have negative impact on body image (Kleemans et al., 2018). In short, what people seek out on social media represent their preferences and ideals, but the content encountered shape preferences and ideals at the same time. There are many factors that influence views on the self (Jozefiak & Backer-Grøndahl, 2019), in this project we narrow it down to the nature of the content and its potential influence on self-perception. We further wish to build on the insights from SoMeUng with daily reports on social media activity and reflections that we hope will shed light on adolescents’ digital competence specifically related to social media.



 



Det har snart gått to tiår siden sosiale medier utbredte seg på datamaskiner verden rundt. Siden den gang har de spredt seg videre til både yngre og eldre deler av befolkningen, og til mobiler, nettbrett og smartklokker. I takt med den økende populariteten har også forskningsinteressen for sosiale mediers påvirkningskraft økt, blant annet sammenhengen mellom sosiale medier og unges mentale helse. Nylige systematiske oversiktsartikler dokumenterer stor forskningsproduktivitet på området, men viser også stor variasjon i metoder og tilnærminger til mental helse, samt en overvekt av studier av lav kvalitet (Dickson 2020; Orben, 2020). Selv om mange studier argumenterer for sosiale mediers negative påvirkningskraft, er effektstørrelsene ofte små og begrenset til tverrsnitt. En del av årsaken til de små effektene kan ligge i at mange kun måler skjermtid, dermed forsvinner distinksjonene mellom forskjellig bruk og innhold. Tennfjord og Egs pågående systematiske oversikt over kvalitative tilnærminger til sosiale medier og ungdoms mentale helse underbygger mangelen på både kvalitativ forskning og studier som differensierer innhold. Dette prosjektet tar høyde for publiserte råd og dokumenterte mangler og tar sikte på en kvalitativ studie av ungdoms møter med personlig tilrettelagt innhold på sosiale medier, med fokus på deres bevissthet rundt de påvirkende mekanismene og hvilken effekt innholdet kan ha på egen mental helse. Prosjektet vil videre undersøke hvorvidt algoritmer som skreddersyr innhold kan bidra til å opprettholde holdninger og i verste fall forsterke forskjeller.


Finansiering

Prosjektet er finansiert av Høyskolen Kristiania

Deltakere

  • Merete Kolberg Tennfjord

    Merete Kolberg Tennfjord

    Prosjektleder / Førsteamanuensis

    Høyskolen Kristiania

    Folkehelse og manuell behandling

    Merete Kolberg Tennfjord
  • Ashley Rebecca Holt Bell

    Høyskolen Kristiania

    Høyskolen Kristiania

  • Miroslava Tokovska

    Miroslava Tokovska

    Førsteamanuensis

    Høyskolen Kristiania

    Folkehelse og manuell behandling

    Miroslava Tokovska
  • Ragnhild Eg

    Ragnhild Eg

    Førsteamanuensis

    Høyskolen Kristiania

    Psykologi, pedagogikk og juss

    Ragnhild Eg

Publikasjoner

  • Tennfjord, Merete Kolberg & Eg, Ragnhild (2020). Sosiale mediers påvirkning på barn og unges psykiske helse.