Innhold

  • Mat- og ernæringspolitikk
  • Utviklingen i norsk kosthold
  • Kostholdsundersøkelser
  • Matsosiologi og matkultur
  • Smak, matpreferanser og spiseadferd
  • Råvarekunnskap
  • Mattrygghet
  • Arenaer for matrelatert folkehelsearbeid
  • Ernæringskommunikasjon
  • Ernæringskurs for grupper - planlegging og organisering (med spesiell vekt på ikke vestlige innvandrere)

Læringsutbytte

Studenten skal etter endt emne være i stand til å:

 

Kunnskap

  • gjøre rede for hovedpunkter i norsk matvarepolitikk - før og nå
  • beskrive ulike metoder for kostholdsundersøkelser; beskrive hvilke typer data de ulike metodene gir, diskutere styrker og svakheter ved ulike metodevalg, diskutere og begrunne valg av metoder for ulike formål
  • beskrive norsk kosthold og matkultur- før og nå
  • beskrive hvordan samfunnstrender nasjonalt og internasjonalt påvirker matkultur, måltidsmønster og matvaner
  • gjøre rede for den rollen smak, mat, matpreferanser og forstyrret spiseadferd spiller for helse, sosialisering, identitet og kulturell tilhørighet
  • gjøre rede for de ulike matvaregruppene i Norge; deres betydning som kilde for energi og næringsstoffer, helseeffekter og deres plass i norsk kosthold        
  • gjøre rede for matbåren sykdom og hvordan matvarer bør behandles på en hygienisk forsvarlig måte for å forebygge sykdom
  • kjenne til eksempler på konsekvenser av genmodifisert mat
  • gjøre rede for lov- og regelverk i forbindelse med mat og tilsetningsstoffer
  • gi eksempler på arenaer og metoder for matrelatert helsefremmende arbeid

Ferdigheter

  • planlegge og gjennomføre ernæringsundervisning/kurs for grupper
  • anvende grunnleggende kommunikasjonsteknikker i formidling av ernæringsrelatert kunnskap

 

Generell kompetanse

  • utveksle synspunkter om mat, kultur og helse i tverrfaglig gruppe

Emnet inngår i

Bachelor i livsstilsendring og folkehelse

Læringsaktiviteter

Forelesninger, problembasert gruppearbeid, individuelt arbeid. Praktisk ferdighetstrening; studentpresentasjoner og planlegging og gjennomføring av ernæringskurs

Anbefalt tidsbruk

Ca. 270 timer.

Arbeidslivstilknytning

Ingen

Obligatorisk aktivitet

Arbeidskrav: Et arbeidskrav bestående av en praktisk øvelse med et refleksjonsnotat, som samlet må være godkjent for å ha rett til å gå opp til eksamen

Varighet: Siste arbeidskrav registreres som Godkjent/ Ikke godkjent senest 2 uker før emnets første eksamen

Kvalifisert: G/IG (godkjent/ikke godkjent)

Hjelpemidler: Alle hjelpemidler er tillatt

 

Ett obligatorisk skriftlig arbeidskrav via Inspera Assessment. Studentene må ha fått godkjent det skriftlige arbeidskravet for å ha rett til å gå opp til eksamen.

Eksamen

Eksamensdel: Mappevurdering individuell

Varighet: 2-12 uker

Gradering: Nasjonal karakterskala B/IB (Bestått/Ikke bestått)

Vekting: Bestått av samlet vurdering

Hjelpemidler: Alle hjelpemidler er tillatt

Pensumlitteratur

Amilien V, Krogh E, redaktører. Den kultiverte maten: en bok om norsk mat, kultur og matkultur. Bergen: Fagbokforl.; 2007. ISBN: 9788245005714. Kap. 1,2,3 og 4. Ca. 200 s. Pris ca. 459,-

 

Aune T. Næringsmiddeltoksikologi: tilsetningsstoffer, miljøgifter og naturlige toksiner. 2. utg. Oslo: Høyskoleforl.; 2007. ISBN: 9788276346640. Ca.150 s. Pris ca. 559,-

 

Pedersen JI, Hjartåker A, Anderssen SA. Grunnleggende ernæringslære. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk; 2012. ISBN: 9788205426566. Kap. 2,3 og 16. 50 s. Pris ca. 689,-

 

Kumar, Bernadette N. og Viken, Berit (red.) Folkehelse i et migrasjonsperspektiv. Bergen Fagbokforlaget 2010. 250 sider. ISBN: 9788245003192. Pris: ca. 525,- 

 

Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge: metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Oslo: Helsedirektoratet; 2011.kap.5-14, 142 s. [Elektronisk tilgjengelig: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag ]

 

Utviklingen i norsk kosthold 2015. Oslo: Helsedirektoratet; 2015.52 sider. [Elektronisk tilgjengelig: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold]

 

Artikler/Avhandlinger

Rosenvinge JH, Børresen R. Kan man forebygge spiseforstyrrelser? Tidsskr Nor Laegeforen . 2004;124:1943-6. [Elektronisk tilgjengelig via Tidsskrift for norsk legeforening:http://tidsskriftet.no/article/1050867]

 

Birch LL. Development of food preferences. Annu. Rev. Nutr. 1999. 19:41- 62. [Elektronisk tilgjengelig via biblioteket: http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=s3h&AN=5371310&site=ehost-live&scope=site]

 

Garnweidner LM. Mulige utfordringer ved å formidle kostråd til en flerkulturell befolkning. Norsk tidsskrift for ernæring 2013; 3:89. [Elektronisk tilgjengelig via Norsk tidsskrift for ernæring: http://www.ntfe.no/utgaver/16-nr-3-2013/89-mulige-utfordringer-ved-a-formidle-kostrad-til-en-flerkulturell-befolkning]

 

Miller GD, Cohen NL, Fulgoni VL, Heymsfield SB, Wellman NS. From nutrition scientist to nutrition communicator: why you should take the leap. Am J Clin Nutr.2006; 83(6): 1272-1275. Elektronisk tilgjengelig via The American Journal of Clinical Nutrition: http://ajcn.nutrition.org/content/83/6/1272.full]

Samlet sidetall/pensum

882 sider

Anbefalt litteratur

Ingen