Innhold

Del 1 - Kommunikasjon i et historisk perspektiv

Utviklingen av offentlig meningsbrytning i Norge

  • Utviklingen av offentligheten etter 1814
  • De første avisene
  • Trykkefrihet og ytringsfrihet
  • Den norske litterære offentlighet på slutten av 1800-tallet
  • Kommunikasjon i massesamfunnet i mellomkrigstiden
  • Samarbeid mellom stat og presse i et historisk perspektiv
  • Sosiale medier som individuell ytringsarena

Den teknologiske medieutviklingen

  • De store tekniske revolusjonene (jernbane, telegrafen, telefonen, toget)
  • Dreining mot det visuelle i aviser ukeblad, film og tegneserier fra 1950-tallet
  • Radioen fra 1930-tallet
  • TVen fra 1960-tallet
  • Nettaviser og sosiale medier fra 1990-tallet

Påvirkning og identitetsdannelse

  • Mediene og vår selvforståelse
  • Mediepåvirkning
  • Identitetsdannelse gjennom mediene, fra de førte avisene til dagens sosiale medier

Moderne litteraturhistorie

  • Litteraturens rolle i offentligheten
  • Litteratur og identifikasjon

Del 2 - Sosiale medier i journalistikk

  • Definisjoner, bakgrunn og historie
  • Sosiale medier for å finne nyhetene og historiene
  • Metoder for å velge ut og finne
  • Sosiale medier underveis, både internt i mediebedriften ¿ og mot publikum
  • Distribusjon: spredning, engasjement og nettverksvalg
  • Tolking: kommentarfelt, debatt og etikk/regler

 

Del 3 - Video part 2

  • Appropriate camera equipment and settings
  • Story planning / research
  • Shot types, filming patterns and sequences
  • Interview techniques
  • Piece to camera
  • Writing scripts
  • Recording voice-over / narration
  • Video editing and titles
  • Graphics, sharing with social networks, using search engine optimization (SEO) and analytics
  • New ways of obtaining video such as with drones

 

Del 4 - Visuell historiefortelling

  • Studentene vil bli introdusert til de forskjellige sjangerne innenfor fotojournalistikk som en journalist vil møte i sitt virke. Videre vil kurset dreie seg om ren dramaturgi og historiefortellende virkemidler en fotojournalist vil kunne benytte seg av i sitt journalistiske virke. Studentene skal benytte se av Research og deretter dokumentere en sak med kamera som virkemiddel og dramaturgi som den bærende plattformen for den visuelle historien

Læringsutbytte

Kunnskap

  • Kandidaten har kunnskap om mediehistorie, med vekt på utviklingen i Norge etter 1814, hvor trykkefrihet og ytringsfrihet er sentrale tema.

  • Kandidaten kjenner til utviklingen av de første avisene på 1800-tallet, frem til den norske litterære offentligheten på slutten av århundret - og videre om forholdet mellom politikk og presse, som senere utviklet seg til det vi kan kalle en strategisk godhetsdiskurs om Norge.

  • Kandidaten har kunnskap om hvordan medieutviklingen kan settes i sammenheng med medienes påvirkning og vår identitetsdannelse gjennom mediene - og vår forståelse av å tilhøre det norske.

  • Kandidaten har kunnskap om den teknologiske medieutviklingen fra radio, TV, nettaviser til sosiale medier, koblet opp mot meningsdanning, påvirkning, offentlighet og identitet.

  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om sosiale medier innen journalistikk.

  • Kandidaten har bred kunnskap om avansert videojournalistikk innen områdene intervju og manus, både med smarttelefon og tradisjonelle kameraer. Avgjørende er komposisjon av detaljerte nyhetsreportasjer som dokumentar, særlig hvordan redigeringsprosessen påvirker den journalistiske kvaliteten, samt viktigheten av onlinepublisering på ulike skjermstørrelse. 

  • Kandidaten har kunnskap om dramaturgi og historiefortelling med bilder eller film som verktøy.

  • Kandidaten kan benytte seg av journalistisk metode i arbeidet med Research og fortelling av en visuell historie.

  • Kandidaten har kunnskap om etikk og kjenner til problemstillinger som bilder kan gi i journalistisk arbeid.

  • Kandidaten kan benytte seg av forskjellig prosjektverktøy i utførelsen av dokumentarisk arbeid som journalist.

Ferdigheter

  • Kandidaten er i stand til å anvende faglig kunnskap og belyse problemstillinger som ligger til både teori og praktisk forståelse av medieutviklingen i Norge.

  • Kandidaten kan vise til hvordan samfunnsendringer har påvirket kommunikasjon og omvendt, hvordan mediene har påvirket samfunnet.

  • Kandidaten kan reflektere over hvilken rolle journalister har i samfunnet og hvordan informasjonsoverskuddet, nye medier og fremveksten av profesjonelle kommunikasjonsaktører medfører utfordringer i måten journalister og andre innhenter, behandler og publiserer informasjon og utvikler kommunikasjonsløsninger.

  • Kandidaten kjenner til og kan bruke sosiale medier i alle faser av journalistikken: Finne og observere, velge og filtrere, behandle og redigere, distribuere og til slutt tolke og kommentere.

  • Kandidaten kan jobbe aktivt med sosiale medier under nyhetshendelser.

  • Kandidaten er bevisst egen rolle på sosiale medier, vet hvordan grunnlovens paragraf om ytringsfrihet fungerer på sosiale medier, og har kjennskap til lover, regler og etikk for sosiale medier.

  • Kandidaten kan mestre både smarttelefon og tradisjonelle kameraer og være komfortabel med å anvende begge typer kamera til videojournalistikk innen både nyhets- og dokumentarsjanger der lyd, bilde, fortellerstemme og teknisk kvalitet er tilfredsstillende. 

  • Kandidaten kan bruke kamera i arbeidet med dokumentarsjangrene og være i stand til å planlegge, gjøre research og fotografere (eller filme) en reportasje eller dokumentar ved hjelp av forståelsen for dramaturgi og teknikk.

Generell kompetanse

  • Kandidaten har en forståelse av hvilken rolle mediene har og har hatt i det norske samfunn, både for den offentlige debatten og for enkeltmennesker.

  • Kandidaten kan vurdere kritisk forståelsen av hvordan det norske har blitt definert gjennom mediene, og hva slags rolle og muligheter nettaviser og sosiale medier har i dag.

  • Kandidaten kan også forklare hvordan kunst og litteratur reflekterer og former virkeligheten vi lever i og vår kommunikasjonen.

  • Kandidaten kan reflektere over rollen som videojournalist i felt og vurdere etiske og juridiske aspekter ved videojournalistikk, se nyhetsvinklinger og karakteristiske trekk og hvordan man finner de interessante journalistiske poengene.

  • Kandidaten forstår hvordan man planlegger og identifiserer en historie som journalist.

  • Kandidaten kan kombinere intervjuteknikk og fotografering i sitt arbeid med historien.

Emnet inngår i

Bachelor i journalistikk

Læringsaktiviteter

Del 1 - Kommunikasjon i et historisk pespektiv

Den timeplanlagte undervisningen legges opp med forelesninger og diskusjoner i klassen. Studentene skal også presentere ulike former for oppgaver i klassen, fortrinnsvis som grupper.

Det beregnes en betydelig egeninnsats.  

 

Del 2 - Sosiale medier i journalistikk

Forelesning, veiledning, verksted, problembasert gruppearbeid

 

Del 3 - Video part 2

Forelesning, veiledning, verksted, problembasert læring

 

Del 4 - Visuell historiefortelling

Forelesning, veiledning, verksted

Anbefalt tidsbruk

170 x 4 = 680

Arbeidslivstilknytning

Gjennomføres blant annet i samarbeid med VG.

Obligatorisk aktivitet

Ingen arbeidskrav i dette emnet

Eksamen

Eksamensdel: Skriftlig individuell hjemmeeksamen del 1

Varighet: 2-12 uker

Gradering: Nasjonal karakterskala A - F (F er ikke bestått)

Vekting: 25 % av samlet vurdering

Hjelpemidler: Ingen hjelpemidler er tillatt

 

Eksamensdel: Skriftlig individuell hjemmeeksamen del 2

Varighet: 72 timer

Gradering: Nasjonal karakterskala A - F (F er ikke bestått)

Vekting: 25 % av samlet vurdering

Hjelpemidler: Alle hjelpemidler er tillatt

 

Eksamensdel: Skriftlig individuell hjemmeeksamen del 3

Varighet: 6 uker

Gradering: Nasjonal karakterskala A - F (F er ikke bestått)

Vekting: 25 % av samlet vurdering

Hjelpemidler: Alle hjelpemidler er tillatt

 

Eksamensdel: Skriftlig individuell hjemmeeksamen del 4

Varighet: 6 uker

Gradering: Nasjonal karakterskala A - F (F er ikke bestått)

Vekting: 25 % av samlet vurdering

Hjelpemidler: Alle hjelpemidler er tillatt

Pensumlitteratur

Del 1 - Kommunikasjon i et historisk perspektiv

Bastiansen, Henrik G. og Hans Fredrik Dahl. 2003. Norsk mediehistorie. Oslo: Universitetsforlaget. Side 70-177, 212-510, 517-518. 409 s.  ISBN 9788215013534 Pris: ca. 559,-

 

Engebretsen, Martin. 2015. «Transkulturelle erfaringer i sosiale medier. En studie av diskursive strategier hos norske innvandrere på nett». Norsk medietidsskrift 4(22) 1-22. 22 sider. [Elektronisk tilgjengelig via Idunn: https://www.idunn.no/nmt/2015/04/transkulturelle_erfaringer_i_sosiale_medier_-_en_studie_av_ ]

 

Lie, Malene Paulsen og Toril Aalberg. 2014. «Fra biologidiskurs til miljødiskurs? Pressedekning av minoriteter i norske aviser fra 1902-2010». Norsk medietidsskrift 1(21). 4-23. 20 s. [ Elektronisk tilgjengelig via Idunn: https://www.idunn.no/nmt/2014/01/fra_biologidiskurs_til_miljoediskurs_-_pressedekningen_av_m ]

 

Kompendium for kommunikasjon i et historisk perspektiv selges ved våre samarbeidende bokhandlere og inneholder:

Bliksrud, Liv, Geir Hestmark og Tarald Rasmussen. 2002. «Litteratur, religion og samfunn». I Vitenskapens utfordringer. Norsk idéhistorie. Bind IV, 1850-1920, 389-414. Oslo:  Aschehoug. 25 sider

 

Bolter, Jay David og Richard Grusin. 2007. «The World Wide Web».  I David Crowley og Paul Heyer: Communication in History. Technology, Culture, Society, 328-335. London: Pearson. 8 s. ISBN 9780205693092

 

Dahlen, Øystein Pedersen. 2014. «Global protest in Online News». I Kathrin Falenbrach, Erling Sivertsen og Rolf Werenskjold (red.): Media and Revolt. Strategies and performances from the 1960s to the present, 319-335. Oxford: Berghahn Books. 17 sider

 

Gripsrud, Jostein. 2015. Mediekultur, mediesamfunn.  5. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Side 13-64, 38 sider ISBN 9788215025872

 

Haarberg, Jon, Tone Selboe og Hans Erik Aarset. 2007. Verdenslitteratur: den vestlige tradisjonen. Oslo: Universitetsforlaget. 399-402, 439-446, 464-466, 495-506 og 539-540. 28 sider. ISBN 9788215006963

 

Johansen, Anders og Jens E.Kjeldsen. 2005. Virksomme ord: politiske tanker 1814-2005. Oslo: Universitetsforlaget.  s. XXII-XLVIII (Innledningen, 27 s.)

 

Omang, R. 1959. Norsk utenrikstjeneste. Stormfulle tider 1913-28. Oslo, Norway: Gyldendal. Side 45-56 og 323-334. 22 sider

 

Peters, Benjamin og Rasmus Kleis Nielsen. 2013. «New Media». I Peter Simonson, Janice Peck, Robert T. Craig og John P. Jackson (ed.). The Handbook of Communication History, 257-269. New York: Routledge. 13 sider. ISBN 9780415892605

 

Tvedt, Terje. 2010. «Det nasjonale godhetsregimet. Om utviklingshjelp, fredspolitikk og det norske samfunn». ». I Ivar Frønes og Lise Kjølsrød (red.) Det norske samfunn. 6.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. 479-502. 24 sider. ISBN 9788205390867

 

Del 2 - Sosiale medier

Aalen, Ida. 2015.  Sosiale medier. Bergen: Fagbokforlaget. 286 sider. ISBN 978-82-450-1806-6. Pris: ca. 399,-

 

Singer, Jane (ed). 2016. Participatory Journalism: Guarding Open Gates at Online Newspapers. Oxford: Wiley-Blackwell. 240 sider. ISBN: 978-1444332278. Pris: ca. 349,-

 

Shirky, Clay. 2011. Cognitive surplus: Creativity and Generosity in a Connected Age. London: Penguin books. 256 sider. ISBN 9780141041605. Pris: ca. 149,-

 

Solstad, Øyvind. 2016. Kompendium. ca 100 sider. Kompendiet gjøres tilgjengelig på Luvit i høst.

 

Del 3 - Video part 2

Burum, Ivo and Stephen Quinn. 2015. MOJO: The Mobile Journalism Handbook. Boston: Focal Press.  Includes 13 videos. 296 pages. ISBN 9781138824904. Pris: ca. 359,-

 

Fredriksen, Kristian. 2012. Alene med et kamera: videojournalistens virkelighed. 4. utg. Århus: Ajour. 297 sider. ISBN 9788792816085. Pris ca 499,-

 

Kartveit, Kate. 2006. TV-journalistikkens ABC. Metoder, bildeforståelse og fortellerteknikk. Oslo: Cappelen Damm. 178 s. ISBN 9788271472214. Pris: ca. 399,-

 

Del 4 - Visuell historiefortelling

Ritchin, Fred. 2013. Bending the frame, photojournalism, documentary, and the citizen. NewYork: Aperture. ISBN: 9781597111201. Kap : 1, 2, 3, 4, 5, 6. Sider: 156. Pris ca. 189,-   

 

Kobrè Ken.2008. Photojournalism, the professionals approach.  Oxford: Focal Press. Kap :1, 2, 3, 5, 7, 10, 11, 15, 16. 250 sider. ISBN: 9780750685931. Pris: ca. 499,-

 

Liz Wells (ed). 2003. The Photography reader. London: Routledge. Kap: 4, 5, 6, 8, 11, 12, 13, 15, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 34, 35, 38, 40. 138 sider. ISBN 9780415246613 Pris: ca.  429,-

Samlet sidetall/pensum

2857

Del 1 - 660

Del 2 - 882

Del 3 - 771

Del 4 - 544

Anbefalt litteratur

Del 1 - Kommunikasjon i et historisk perspektiv

Allern, Sigurd. 2015. "R-byråene og politikken."  I Øyvind Ihlen, Eli Skogerbø og Sigurd Allern (red.). Makt, medier og politikk. Norsk politisk kommunikasjon, 118-130. Oslo: Universitetsforlaget

 

Bastiansen, Henrik. 2014. "Rethinking Mass Communication in Norway: The Neglected Power of the Centre-Left Alliance in the Early 20th Century and its Importance until the Present". Nordicom Review; 35(2):43-63 [Elektronisk tilgjengelig: http://www.nordicom.gu.se/en/node/35534]

 

Berg Eriksen, Trond, Andreas Hompeland og Eivind Tjønneland. 2003. «Medielandskap i forvandling».  I Norsk idéhistorie, bind VI. Et lite land i verden 1950-2000, 307-333. Oslo: Aschehoug.

 

Bolter, Jay David og Richard Grusin. 2000. Remediation: understanding New Media. London: MIT Press. Side 2- 50

 

Dahlen, Øystein Pedersen. 2010. "Nyheter i nettaviser: muligheter og begrensninger." Sosiologi i dag (40)4:32-54 [Elektronisk tilgjengelig: http://ojs.novus.no/index.php/SID/article/viewFile/975/966]

 

Eide, Martin. 2014. «Pressen, presset og parlamentet». Side I Henne Marthe Narud, Knut Heidar og Tore Grønlie (red.). Stortingets historie. 1964-2014, 505-526. Bergen: Fagbokforlaget

 

Enli, Gunn og Hallvard Moe, Vilde Schanke Sundet og Trine Syvertsen. 2010. TV en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 3.: TV i samfunnsdebatten: norsk tv-historie i miniformat. Side 37-50. ISBN 9788215016290.

 

Hjeltnes, Guri (red.) 2010. "Journalistikk i utviklingI Norsk Presses Historie 1660-2010, s. 249-337 bind 3. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788215015514.

 

Ihlen, Øyvind. 2015. «Politikk og PR: strategisk kommunikasjon om byrder og knappe goder». I Øyvind Ihlen, Eli Skogerbø og Sigurd Allern (red.) Makt, medier og politikk. Norsk politisk kommunikasjon, 64-75. Oslo: Universitetsforlaget.

 

Finnemann, Niels Ole. 2005. Internettet i mediehistorisk perspektiv. Fredriksberg: Samfundslitteratur. Side 160-198

 

Lindholm, Magne. 2014. «Journalistene: fra Partitjeneste til moralsk revisjon».  I Rune Slagstad og Jan Messel (red.): Profesjonshistorier, 243-276. Oslo: Pax forlag. ISBN 9788253037523.

 

Lippe, Berit von der og Johan L. Tønnesson. 2013. Retorikken i kampen for kvinnestemmeretten. Oslo: Vidarforlaget. Side 9-50

 

Nielsen, May-Brith Ohman. 2011. Norvegr: Norges historie. Oslo: Aschehoug. Side 170-173, 256-295.

 

NOU 1999:27. Ytringsfrihed bør finde Sted. Kap. 2. Hvorfor ytringsfrihet?. Side 19-36. [Elektronisk tilgjengelig: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1999-27/id142119/]

 

Tangen, Karl-Fredrik. 2010. «Reklamearbeidets historiske utvikling og organisering». Side  I Runar Døving og Göran Svensson (red.) Leksjoner i markedsvitenskap, 99-138. Oslo: Abstrakt forlag. 40 sider

 

Del 2 - Sosiale medier i journalistikk

Stærk, Bjørn. Ytringsfrihet. Oslo: Humanist forlag. ISBN 9788282820431.

 

Wessel-Aass, Jon. 2015. Jus og sosiale medier. 2. utg. Oslo: Kommuneforlaget. 104 sider. ISBN 9788244622639

 

 

Standage, Tom. 2013. Writing on the wall: social media. USA: Bloomsbury. 288 sider ISBN 978-1620402832

 

 

Del 3 - Video part 2

Burum, I. 2013. The iBook How to MOJO: Guide to mobile journalism. [Available at iTunes store at https://itunes.apple.com/gb/book/how-to-mojo/id633249999?mt=11]

 

Del 4 - Visuell historiefortelling