Portrett av Hanne Haaseth
Hanne Haaseth tar bachelor i ernæring og planlegger å ta en master i anvendt folkehelsevitenskap.Foto: Jonatan Arvid Quintero

Selv om helsetilstanden i Norge generelt er god, ser vi at sosiale determinanter fører til fysisk inaktivitet og ensomhet. Dermed øker helseforskjeller i befolkningen. Dette fører til at vi står i dag ovenfor en rekke folkehelseutfordringer som må løses.

Men, hva er egentlig god helse? God helse er ikke bare fravær av sykdom, men egenopplevd helse som påvirkes av mestring, trivsel og livskvalitet. Masterstudiet i anvendt folkehelsevitenskap knytter helse, politikk og samfunn sammen. Dette er alle faktorer som påvirker folkehelsen. 

Vil oppnå en spisskompetanse

Hanne Haaseth tar i dag en bachelor i ernæring, og planlegger å fordype seg i faget og ta en mastergrad i anvendt folkehelsevitenskap.

– Jeg tror det er viktig med en utdannelse som er så fremtidsrettet som denne. Vi ser i dag at stadig flere blir overvektige, med påfølgende livsstilssykdommer. Det er avgjørende for samfunnet at vi vet hvordan vi kan forebygge dette.

Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel. Dette innebærer å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse eller andre helsetrusler. For Haaseth handler utdanningen om det å lære mer, og få en spisskompetanse innen feltet.

Portrettfoto av ung mann som smiler.

Hvorfor helsefag er et godt valg for fremtiden

Forebygging er den beste form for behandling

I folkehelsearbeidet forsøker man å finne og arbeide med faktorer som påvirker helsen til hele, eller grupper av, befolkningen. Forebygging er den beste form for behandling og målet med arbeidet er å forhindre at sykdom i det hele tatt oppstår.

– Man kan gjøre mye forskjellig innenfor fagfeltet folkehelse, men målet er å bidra til bedre helse i Norge, sier Hanne Haaseth.

Det er viktig at vi allerede nå skaper gode oppvekstsvilkår for nye generasjoner.

Helsetilstanden påvirkes av faktorer som nærmiljø, lokalsamfunn og sosiale forskjeller. Det er derfor viktig at vi allerede nå skaper gode oppvekstsvilkår for nye generasjoner.

Behovet for å påvirke befolkningens helse er stort, både på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. En master i anvendt folkehelsevitenskap vil gi deg kunnskapen du trenger for å bidra til å skape endringer i utsatte grupper og befolkningen forøvrig.

Ved å ta mastergraden blir du trent til å se de store linjene, og gjennom teoretisk opplæring, praksis i feltet og praktiske yrkesrelevante oppgaver lærer studentene hvordan man kan motvirke fremtidens folkehelseutfordringer. 

Utdanningen åpner blant annet opp for jobb i kommunen, fylkeskommunen, staten, frivillige organisasjoner, skoler og frisklivssentraler.