Mellom menneske og maskin

Artificial intelligence (AI) er på rask vei inn i samfunnet vårt, og man kan bli både fascinert og skremt av hvor fort en maskin kan lære å spille Mozart-stykker på piano og sette nye rekorder i Flappy Bird.

Roboter med kunstig intelligens kan sannsynligvis gjøre jobben din bedre enn deg, uten kaffepause og skravling mellom slagene. De jobber uten rettigheter og blir aldri slitne. Det er ikke uten grunn at vi mennesker føler på en frykt for å bli byttet ut. Men noen av oss har jobben med å gjøre disse robotene bedre til å kommunisere med mennesker.

– Kunstig intelligens er i ordets rette forstand kunstig. Både Google Assistant og Alexa krever at det må designes gode svar, og det er vanskelig å lære maskiner det emosjonelle, sier Sofie Staal.

Hun jobber som interaksjonsdesigner og har en av de jobbene vi tror det blir lenge til robotene kan overta, nemlig å være lenken mellom oss og dem.

– Interaksjonsdesignerens jobb er å lage en god brukeropplevelse mellom menneske og maskin, og jeg tror alle jobber som fokuserer på brukeropplevelse, er relevante for fremtiden.

– Behovet for den gode brukeropplevelsen kommer aldri til å forsvinne, selv om teknologien bak forandrer seg. Uansett om det er snakk om design av programvare, apper eller nettløsninger, så det viktigste å forstå brukeren. Så både interaksjonsdesign og servicedesign tror jeg er gode utdanninger, rettet mot fremtidens behov, sier Sofie.

Hvordan snakke med en robot

Alexa er Amazons nye virtuelle assistent. Fagskolestudenten Jørgine Riise forteller om sitt første møte med Alexa og hvordan hun slet med å få i gang en samtale.

– Jeg stirret på henne i noen minutter. Vi var stille begge to. Etter en stund spurte hun meg om hun skulle hjelpe meg med noe. Jeg tenkte ja, men sa ingenting, forteller Jørgine.

– Etter en lang stillhet spurte jeg til slutt: «Can you play my favourite song, Alexa?» Hun lyste opp og trengte bare noen sekunders betenkningstid. «Playing your favorite song, Run for Cover by The Killers.»

Sangen startet, og Jørgine fikk frysninger.

– Hvordan visste hun det? Hvor mye kan egentlig en robot vite om personen som står foran den? spør Jørgine.

Alexa svarer både korrekt og vittig. Hun har en humor som tilpasser seg eieren etter søkehistorikk og tidligere kommunikasjon. I tillegg vet hun de rareste ting. Du kan spørre om alt fra været i Usbekistan til hva favorittsangen din er, og hun svarer mest sannsynlig riktig på alt.

– Selv med den lille selvinnsikten jeg har, skjønner jeg allerede nå at jeg kommer til å eie en Alexa eller lignende om noen år, uansett hvor skummel jeg synes den er nå, sier Jørgine.

– Stopper vi opp og er redd for teknologien, vil det bare stoppe oss fra å ta del i samfunnet, mener hun.

Kunstig personlighet

– Hvorfor gir vi roboter navn? undrer Jørgine.

– Å gi roboter navn kan være et forsøk på å gi dem mer personlighet, fordi undersøkelser viser at mennesker klikker bedre med roboter som har personlighet, forteller Sofie.

– Ta for eksempel Pepper. Det er en robot jeg har møtt flere ganger, og som flere norske selskaper allerede har tatt i bruk. Denne roboten, som er designet av SoftBank, er laget som en assistent og responderer på samtale og menneskers ansiktsuttrykk, forteller hun.

– Det er vanskelig å lage personlighet til en AI. Man må også passe på at det er et tydelig skille, slik at for eksempel de som bruker en chatbot, vet at de snakker med en kunstig intelligens. Forsøker man å gjøre AI-er for menneskelignende, er det fare for å havne i uncanny valley, advarer hun.

– Det emosjonelle eller den etiske utfordringen med å designe valg for AI er og blir i noen tilfeller veldig, veldig vanskelig. For eksempel for selvkjørende biler, sier hun, og refererer til det kjente etiske tankeeksperimentet Trolley Problem.

Trolley Problem

You see a runaway trolley moving toward five tied-up (or otherwise incapacitated) people lying on the tracks. You are standing next to a lever that controls a switch. If you pull the lever, the trolley will be redirected onto a side track and the five people on the main track will be saved. However, there is a single person lying on the side track.

You have two options:

• Do nothing and allow the trolley to kill the five people on the main track
• Pull the lever, diverting the trolley onto the side track where it will kill one person

Which is the more ethical option?

Fikk jobb under studiet

– Kunstig intelligens har kommet for å bli, og det er bare én av mange grunner til at bransjen skriker etter interaksjonsdesignere, forteller Olivier Klaver. Han er fagansvarlig for interaksjonsdesign på Fagskolen Kristiania, og studentene hans blir headhuntet av bransjen til og med før de er ferdig på studiet.

Sofie var Oliviers student og gikk rett i jobb som interaksjonsdesigner hos Norges største apphus, Shortcut.

– Jeg hadde to måneder praksis hos Shortcut det siste semesteret og visste med en gang at dette var et sted jeg ville være, sier Sofie.

– Jeg fikk jobbtilbud mens jeg var i praksis, og skolen la til rette slik at jeg kunne starte i jobb selv om semesteret ikke var ferdig, forteller Sofie, som blant annet tok eksamenene sine på kveldstid.

– Det var veldig hektisk, men absolutt verdt det.

– Måten vi lærer på på fagskolen, hjalp meg til å kunne starte rett i jobb. Men man trenger også stor interesse for faget og vilje til å jobbe hardt for å oppnå det man vil, avslutter Sofie.