Foto av studentblogger Maren Olava fra tiden da hun sluttet på turn. Drop-out.

Det er fort å tenke at de som dropper ut er en viss type mennesker, men her forleden minnet faktisk min egen mor meg på at jeg alltid var en drop-out selv. Ikke av verste sort, men jeg har ikke akkurat taklet motgang på beste måte.

Jeg var en aktiv turner i min barndom. I en nydelig, blå turndrakt rocket jeg parketten i gymsalen på barneskolen. Helt til turndrakten min ble for liten, og den neste jeg ble tilbudt var oransje. Hell-to-the-no. Denne jenta turner ikke i oransje turndrakt. Jeg kler blått best. Så da slutta jeg da.

Tante Bassa eller drop-out

Heldigvis gikk jeg på mye annet også. Korps for eksempel. Og svømming. Helt til svømmingen en dag krasjet med et arrangement korpset skulle spille på (åpningen av en ny Rema... Lol...). Da måtte svømmingen ryke. Mamma prøvde å sende meg på svømming igjen uka etter, men jeg er ei jente av prinsipper. Ikke noe mer svømming på meg. Sånn måtte det bare bli.

Bilde av et svømmebasseng.
Aldri mer..

Teateret måtte også gå. Vi skulle sette opp Kaptein Sabeltann, og jeg hadde lært meg hele manus (og da mener jeg alle replikker) før høstens andre øvelse. Da fikk vi vite at det ble Hakkebakkeskogen i stedet, og jeg sluttet på dagen. Fikk ikke jeg spille Tante Bassa kunne det være det samme. Adios Kragerø Amatørteater.

Studenblogger Maren Olava er skuffet.
Et bilde tatt like etter sjokkbeskjeden kom: Det blir ikke Kaptein Sabeltann likevel.

Og sånn har egentlig fløyta låte (eller saxofonen, jeg spilte saxofon i korpset) i mange år. Korpset kutta jeg da jeg ikke gadd å gå i 17. mai-tog lenger, og da røk musikklinja også.

Hva skulle til?

Man skulle kanskje tro at jeg ble bedre med alderen, men da jeg ikke fikk plass på de emnene jeg ønsket på universitetet droppa jeg jaggu ut derfra også. (Eller, det gikk egentlig ikke - men brevet om utkastelsen fra sosiologi på grunn av ett år med fravær, er en annen historie).

Maren Olava på en illustrasjon av div fritidsaktiviteter
Ain't nobody got time for that?

Så har jeg tenkt litt på hvorfor jeg egentlig har droppet ut tidligere i livet. Hva manglet for at jeg skulle blitt værende?

Som liten var jeg nok bare prinsippfast og trassig, men etter hvert har jeg heller droppet ting som ikke har stått til forventningene. For meg blir det tullete å bruke masse tid, ressurser og penger på et studie jeg ikke trives med.

Jeg liker å få ting i mål, og jeg er jo egentlig ikke en quiter.

Jeg vil jo ikke være en drop-out. Derfor er det en sann glede å endelig gå på en skole hvor jeg trives så innmari godt som jeg gjør nå. På Høyskolen Kristiania koser jeg meg glugg i hjel, med

Hjerte over Høyskolen Kristiania-logoen