Utdanning tett på bransjen
– Kontakten vi hadde med bransjen under studiet var uvurderlig. Helt fra første semester og løpet ut fikk vi ekte jobber som skulle løses, og leveres til folk som faktisk jobbet med det. Det betydde at tilbakemeldingene var harde, men at læringsutbyttet var stort.
Slik beskriver Michael Solbakken samspillet mellom studier og næringsliv under sin tid som student ved fagskolen.
Solbakken studerte Reklame og merkekommunikasjon frem til 2014. I dag jobber han som tekstforfatter og regissør ved reklamebyrået Både Og.
Føler du at du får brukt det du lærte på fagskolen i jobben din i dag?
– Ja, absolutt. I dag bruker jeg nesten alt det jeg lærte på skolen i det daglige arbeidet. Nå jobber jeg mest med film, og en typisk hverdag består i å skrive ut ideer, klippe eksisterende jobber, regissere, filme og levere til deadline, sier Solbakken.
Ikke bestemt deg for hva du vil studere?
Rykende fersk input
Det er ikke tilfeldig at det er et nært forhold mellom studentene på fagskolen og bransjen de er en del av. Lærere og ansatte har som oftest selv bakgrunn fra bransjen de underviser i, et stort nettverk og er opptatt av å forberede studentene på hva som venter dem etter endte studier.
Linn Solstad Karlsen er fagansvarlig på Interiør og opptatt av å knytte faget til verden utenfor klasserommet.
– Jeg har ansvar for det faglige og pedagogiske innholdet på linjen, og vi prøver å være flinke til å bruke bransjen der det er nyttig og naturlig. For eksempel drar vi ofte på ekskursjoner til relevante firmaer og leverandører som kan gi studentene rykende fersk input og informasjon. Flere av lærerne våre jobber også parallelt i bransjen.
Karlsen er blant dem som jobber i bransjen ved siden av å undervise og planlegge studieløpet på interiørlinjen. Som interiørdesigner i Cecilie Claussen Interiørarkitekter har hun god oversikt over hva som rører seg i miljøet.
– Det er god kvalitetssikring at det studentene lærer møter kravene fra arbeidslivet, og det er noe som prioriteres ved alle fagskolestudier. Hvert studieprogram på fagskolen har et eget bransjeråd som kvalitetssikrer undervisningen som skjer, både i og utenfor klasserommet.
Hjelper undervisningen studentene lettere inn i jobb?
– Man får i hvert fall et godt bilde av hva som ønskes og kreves der ute. Og så er det jo alltid slik at det er de studentene som er dedikerte, og som virkelig vil, som får seg jobb lettest, sier Solstad Karlsen.
Usikker på hva du vil studere?
Bransjen inn i klasserommet
Aranya Rusli er fagansvarlig for Reklame og merkekommunikasjon og underviser i kreativitet og Art Direction-faget. Med 14 års praktisk erfaring fra reklamebransjen, i byråer som Bates, Lowe, Uncle og Grey, vet hun mye om hva som trengs for å lykkes.
Hun bruker sin tidligere bransjeerfaring for alt det er verdt i undervisningen.
– Jeg knytter mine bransjeerfaringer inn i planleggingen av studieplanen, i temaoppgaver og i hele undervisningen. Gjennom å vise arbeider og prosesser jeg har vært en del av får studentene yrkesrelevante og oppdaterte oppgaver med rot i virkeligheten. Slik sikrer vi en praktisk tilnærming til teori. Samtidig skjer det så mye i vår bransje, at selv jeg aktivt må jobbe for å holde meg oppdatert og bygge nettverk, sier Rusli.
Hun trekker frem «Byråkonkurransen» som et godt eksempel på hvordan skole og næringsliv kan kobles sammen.
– Vi er et praktisk studium og skal trene, øve og utdanne folk til å passe inn i arbeidslivet. Enten det er hos byråer eller andre aktører. Vår bransje er en av de få bransjene som gjenstår hvor man fremdeles kan jobbe seg opp og gjøre karriere basert på hvor flink man er til noe, fremfor hvilken akademisk grad man har.
– Hvert år har vi en konkurranse hvor studentene deles inn i grupper, eller byråer som vi kaller det. Der får de oppgaver og briefer levert fra ekte byråer, og skal konkurrere om å bli det beste byrået. Da er det det eksterne byrået som kårer vinneren, noe som gir et bilde av hva bransjen ser etter der ute, forklarer Rusli.
Studere reklame?
Bransjesamarbeid i studietiden
Eksemplene på samarbeid mellom studenter og bransjen har blitt mange. Blant dem er Synne Gjønnes, Jørgen Jenssen og Vilde Espenes. Under andre året på Musikkdesign, 3D og animasjon og Illustrasjon fikk de i oppgave å illustrere og visualisere temaer fra ulike radioprogram på vegne av NRK.
Et annet eksempel er Anja Oppen fra Grafisk design, som vant et kundeoppdrag gitt fra Aschehoug. Oppgaven var å laget et bokoppslag, og Oppens premie var å se sitt eget omslag på tusenvis av bøker. Daniel Ampong valgte under studiet å ta saken i egne hender, og lanserte et eget plateselskap parallelt med prosjektlederstudiene.