Emilie Strømmen Olsen er Senior tjenestedesigner i Designit, med Bachelor i produktdesign fra Høyskolen i Akershus og Master i Design, med spesialisering i tjenestedesign fra AHO.

Høyskolen Kristiania er første høyskole som tilbyr en ren bachelorgrad i tjenestedesign, og begrepet har i de siste årene blitt godt kjent i norsk næringsliv, spesielt blant offentlige virksomheter. Det er økende etterspørsel etter denne kompetansen, så vi tok en prat med Emilie, for å lære mer om hva man kan bruke en slik utdanning til.

Hva er tjenestedesign?

Tjenestedesign handler om å skape best mulig opplevelser for folk. Det kan for eksempel være på arbeidsplassen, som del av en flyreise eller på et sykehus. I tillegg forsøker man samtidig å øke lønnsomhet for virksomheten som er involvert – men det er alltid med utgangspunkt i brukerens opplevelser.

Hvis man for eksempel skal forbedre en flyreise, er det ikke slik at reisen begynner når man er i flyet, men snarere i det man begynner å tenke på at man skal reise et sted. Og til man er hjemme igjen etter at man har reist. Hele dette spekteret er en del av opplevelsen, som da kan forbedres, effektiviseres og gjøres mer attraktiv.

Jeg har aldri jobbet med et kjedelig tjenestedesignprosjekt.

Hvordan skiller tjenestedesign seg fra andre design-studier?

En tjenestedesigner jobber ofte med komplekse problemstillinger, fordi man jobber på et helhetlig plan, som forutsetter at man klarer å se det store bildet for å utvikle en god tjeneste.

Tjenestedesignere vektlegger brukerundersøkelser i veldig stor grad, og vi utvikler nye konsepter svært ofte i samarbeid med våre kunder. Det er sjeldent vi sitter inne på vårt eget kontor og designer noe alene. Det handler også om å klare visualisere kompleks informasjon og gjøre det enkelt og forståelig.

I tillegg er vår metodikk utrolig gøy! Det er en leken prosess som både krever ydmykhet, åpenhet og empati. På den annen side kan det være tøft å føle på behovene til brukerne. For eksempel å høre historier til kreftpasienter eller fra pårørende til mennesker med psykose – det krever at man klarer å sette seg inn i deres situasjon.  

Hvilket tjenestedesignprosjekt har vært det morsomste hittil?

Så langt har alt vært morsomt! Det veldig gøy og lærerikt å kunne jobbe med SAS eller Hurtigruten og gjøre brukerundersøkelser blant reisende og ansatte, og måneden etterpå jobbe med beboere på sykehjem.

Akkurat nå for eksempel, lærer jeg masse nytt om avl av gris – det er jo fantastisk å plutselig kunne så mye om hvordan griseavlinger kan optimaliseres og hvordan dette driver lønnsomhet på tvers. Ellers er det veldig givende å jobbe med forebygging av mobbing for eksempel, for Utdanningsdirektoratet.

Hvordan ser jobbmarkedet for tjenestedesignere ut?

Her er det store muligheter. Nå er det så mange virksomheter som er opptatt av innovasjon. Og stadig flere etterspør denne kompetansen.

Nå er det også flere og flere bedrifter som ønsker å ansette «in-house» designere, som DNB, PwC, Cisco osv. Og andre type virksomheter, som for eksempel kommuner. Her er det mange muligheter for å få seg spennende jobber, og det er et økende marked for oss designere. Det er spesielt gøy når det har kommet en fellesføring fra regjeringen til alle direktorater om at de må bli mer brukerorienterte – slik blir det jo også enda mer jobb på oss.

Personlig foretrekker jeg å jobbe i designbyrå, for da kan jeg jobbe med nye type problemstillinger hele tiden og lære masse nytt!

Hvem tror du et slikt studium vil passe for?

Det passer for nysgjerrige folk som liker å stille spørsmål. Man bør helst ha lyst til å jobbe visuelt og kreativt. Og det passer for dem som liker å forenkle komplekse problemer.

Man bør like å jobbe med andre, og må i tillegg tåle å stå i usikkerhet og ha et åpent blikk inntil man klarer å finne de gode løsningene. Man må rett og slett stole på selve designprosessen.

I tillegg må man føle at slike oppgaver er meningsfulle, fordi man i stor grad jobber for å forbedre hverdagen til brukerne der ute.