juice

Ole Petter forteller at han for en tid tilbake startet et treningsopplegg for pasientene sine sammen med to kollegaer.

Dørstokkmila er tung

– Vi ønsket å gjøre noe annet enn «bare» å være passive formidlere av helsebudskap, hvor vi stort sett forteller pasientene noe de allerede vet, nemlig viktigheten av å være fysisk aktive. Mange sliter med motivasjon, og den såkalte «dørstokkmila» stopper mange fra å sette i gang med aktivitet.

–Vi ønsket å starte opp et lavterskeltilbud hvor vi veileder og forhåpentligvis motiverer pasientene, slik at fysisk aktivitet blir en naturlig del av deres hverdag.

Variert trening

Ole Petter og kollegaen trener med hver sin gruppe ukentlig. Sammen med en fysioterapeut veileder de pasientene underveis og lager øvelsene harde nok til at pasientene blir litt slitne, men enkle nok til at alle får en mestringsfølelse. Det viktigste er at man skal oppleve å ha det gøy.

– Skal man prøve å motivere noen til å bli fysisk aktive, har vi tro på lystbetonte aktiviteter og et sosialt fellesskap. I tillegg til selve treningen arrangerer vi også sosiale gruppesamlinger et par ganger i året.

– Her møtes vi til mat, drikke og faglig påfyll. I løpet av det siste året har vi hatt foredrag om blant annet kosthold, trenings- og motivasjonstips. 

Endring av livsstil

Selv om ikke fokuset har vært på vekt, forteller Ole Petter at mange har hatt en betydelig vektreduksjon.

– En av pasientene har gått ned 23 kilo på ett år, men dette gjelder ikke alle. Vi ser allikevel at disse pasientene har fått redusert risikoen for sykdom ved at de har fått en endret kroppssammensetning med mindre fett og større muskelmasse. Blant annet ved betydelig redusert midjemål.

– For de som har gått ned i vekt, skyldes nok vektreduksjonen vel så mye at de har begynt å spise sunnere, som at de er i mer aktivitet. En positiv bieffekt av å øke aktivitetsnivået er at mange samtidig begynner å endre andre livsstilsfaktorer og lever generelt sett sunnere. Flere i treningsgruppene har blant annet sluttet å røyke i løpet av det siste året.

Ole petter hjelle 2

Regelmessig aktivitet forbygger

Da Ole Petter startet mosjonsgruppen var det kun én av ti som rapporterte at de oppfylte myndighetens anbefalinger om 30 minutter med aktivitet fem dager i uken. I dag oppfyller sju av ti disse anbefalingene.

– Ennå viktigere enn reduksjon i bruken av medikamenter, er det at regelmessig fysisk aktivitet forebygger utviklingen av en rekke livsstilssykdommer. Fysisk aktivitet er det nærmeste vi kommer en «magic bullet» når det det gjelder forebygging av livsstilssykdommer.

– Pasienter som regelmessig er i fysisk aktivitet har blant annet redusert risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes mellitus, demens og en rekke kreftformer. Ingen annen intervensjon/behandlingsform kan skilte med samme effekt og gunstige bivirkningsprofil.

Det er mange andre aktører i helsevesenet som har god kompetanse på dette området, blant annet kommunale frisklivssentraler.

Vi må forebygge mer

Inaktivitet og utviklingen av kroniske livsstilssykdommer er den største folkehelseutfordringen vi har i Norge. Vi kan ikke behandle oss ut av disse problemene, vi må forebygge mer, understreker Ole Petter.

– Selv om mange fastleger opplever at de kanskje mangler både kompetanse og tid til å delta i forebyggingsarbeid med sine pasienter, kan de allikevel bidra. Det er mange andre aktører i helsevesenet som har god kompetanse på dette området, blant annet kommunale frisklivssentraler.

Med vår store kontaktflate mot pasientene er vi fastleger i en unik posisjon til å kunne identifisere (friske) pasienter som er i risikosonen for å utvikle sykdom, og kunne henvise dem videre til lavterskeltilbud innenfor fysisk aktivitet, avslutter han.